Terrorrettssaken: Krav fra 64 nye ofre siden rettssaken startet

Rettssaken mot Zaniar Matapour er nå inne i sin 8. uke.

Matapour er tiltalt for å ha skutt 11 personer, drept to av dem, og skadet flere andre i terrorangrepet 25. juni 2022.

Mens rettssaken har gått sin gang, har antallet med status som fornærmet økt fortløpende. Det har også antallet med bistandsadvokat.

– Da hovedforhandlingene begynte, var det 244 som hadde fått oppnevnt bistandsadvokat, og det er økt til 308 nå, som alle sammen fremmer krav på oppreisning. Jeg representerer 220 av de 308, sier koordinerende bistandsadvokat Christian Lundin til NRK.

64 personer har altså fått oppnevnt bistandsadvokat mens rettssaken har pågått.

Senest forrige uke ble Lundin kontaktet av flere som ønsket å bli representert i rettssaken, og fremmet krav på deres vegne.

Flere sier overfor han og de fire andre bistandsadvokatene i saken, at de ikke har fått beskjed om at de har krav på bistandsadvokat inn mot rettssaken.

– Det er svært beklagelig at det har kommet til så mange så sent i saken. Dette var noe vi tok opp veldig tidlig med politiet, at man må kartlegge alle sammen og orientere dem om deres rettigheter og få oppnevnt en bistandsadvokat for dem, slik at de kan ivareta sine interesser, sier han.

– Vilkårlig

Ikke alle med bistandsadvokat har status som fornærmet hos politiet. I rettssakens andre uke oppga politiet at tallet på fornærmede hadde økt fra 269 til 271. Nå er tallet 275, opplyser politiet.

Lundin sier flere av hans klienter opplever seg forskjellsbehandlet. Blant annet representerer han klienter som sto på samme sted da skytingen fant sted, men likevel har ulik status.

– Det viser hvor vilkårlig og tilfeldig dette egentlig har vært. Når man vet hvilke konsekvenser det får, så er det svært beklagelig.

Politiadvokat Ingvild Myrold avviser at fornærmede ikke har fått informasjon om deres rett til bistandsadvokat, og at avgrensingren blant de fornærmede er vilkårlig.

Ifølge bistandsadvokaten kan personer politiet har gitt status som vitne slite med å få erstatning fra Kontoret for voldsoffererstatning, etter den nye voldserstatningsloven.

– Hvis man ikke fremmer kravet på oppreisning nå, så mister man jo i utgangspunktet det kravet. Fordi voldsoffererstatningsmyndighetene har tolket det veldig restriktivt.

– Kontoret for voldsoffererstatning har den holdning at du må være å anse som fornærmet for å kunne fremme noen krav i saken. Derfor er det veldig viktig at de får status som fornærmet, og ikke minst melder sine krav nå, slik at de får dem med. For det ligger i sakens natur at gjerningsmannen ikke har midler å betale med, slik at det er jo staten ved Kontoret for voldsoffererstatning som håndterer disse kravene, sier Lundin.

– Uforståelig

Støttegruppa 25. juni har flere ganger gått ut mot det de mener er forskjellsbehandling av ofrene etter angrepet.

Nå får de støtte av Støttegruppa 22. juli, som kjenner igjen problematikken fra hovedforhandlingen mot Anders Behring Breivik.

I 22. juli-kommisjonens rapport ble det nevnt hvordan flere berørte etter angrepet opplevde mangelen på bistandsadvokat som vanskelig.

13 år etter terrorangrepet i Regjeringskvartalet og på Utøya sier Røyneland at de fortsatt møter fornærmede i saken som først nå har fått ettervirkninger.

Hun er redd det samme vil skje med ofrene etter 25. juni, uten at de oppfordres til å søke hjelp.

– Jeg syns det er veldig uforståelig at man ikke har inkludert alle som var inne på pubene. At en har fått advokat mens en som var en halvmeter unna ikke fikk det. Da mister de retten til bistand, informasjon får de ikke, og ingen oppfordrer dem til å ta kontakt med helsevesenet hvis de skulle begynne å få helsevirkninger, sier leder Lisbeth Røyneland til NRK.

Siste avhør gjennomført i april

Politiadvokat Myrold opplyser at det fortsatt er 46 personer som står uten bistandsadvokat.

I april kalte politiet antallet fornærmede for dynamisk under vitnemål i retten. Myrold sier at politiet senest avhørte en fornærmet i saken 24. april.

I en e-post til NRK skriver hun at politiet ringte alle fornærmede i saken uten bistandsadvokat i begynnelsen av mars, for å spørre om de ønsket å fremme erstatningskrav.

Flere av disse ønsket ikke bistandsadvokat eller erstatning, sier politiadvokaten. De som ønsket dette, ble videreformidlet til bistandsadvokat Lundin.

Myrold avviser at fornærmede ikke har fått beskjed om at de har krav på bistandsadvokat og erstatning.

– Politiet informerte alle personer som har vært avhørt som fornærmet, om deres rett til å la seg bistå av en bistandsadvokat. De som først ble avhørt som vitner og som senere fikk endret status til fornærmet, ble oppringt og informert de med det har rett til å fremme erstatningskrav og til å få oppnevnt bistandsadvokat, skriver Myrold.

Videre sier hun at avgrensingen av hvem som er fornærmet, og hvem som er vitne, har vært en grundig vurdering.

– Ut ifra det totale bildet har politiet falt ned på hvem som går inn under lovens rammer som fornærmet. Det er ikke noe ved politiets arbeid som er vilkårlig. Domstolen står fritt til å overprøve politiets vurdering, under ethvert skritt i saken.

Hun legger til at andre skadelidte også kan fremme krav om erstatning.

– I praksis så vil de som opplever å være påført psykiske skader eller på annen måte er skadelidt, også ha mulighet til å fremme erstatningskrav, uavhengig av sin prosessuelle status i saken.

Rettssaken mot Zaniar Matapour tar slutt 16. mai.