Tar bilvei opp mer areal i byen vår enn nødvendig?

Flytter man blikket over til Lund Torv, er historien en annen. Her passerer kun 7200 biler hvert døgn fordelt på hele fem kjørefelt. Det som burde vært en vidunderlig bynær møteplass, er i dag et inneffektivt asfalthelvete. Selv med all plassen dedikert til personbilen, står man ofte lenge fast på rødt lys. Det samme gjør syklende og gående som knapt har plass til å komme seg frem.

Antall syklister som krysser Lundsbroa per dag, har siden 1974 sunket med 72 prosent (inkludert Quartbroa). Ved å fikse opp i trafikkåra fra Lund til sentrum kan flere føle seg komfortable med å sykle til sentrum.

Med Auglandsbukta som inspirasjon kan vi se muligheter for et områdeløft på Lund. Med et comeback for «rundingen» kan lyskryssene fjernes og myke trafikanter få tilbake arealer de har krav på. Rødt lys vil høre fortiden til og opplevelsen vil bedres for samtlige som ferdes her. Endres fartsgrensen til 30 km/t, reduseres også støyen for beboerne og de som vandrer til jobb på morgenkvisten. Holdes Lundsbroa åpen kun for kollektivtrafikk, kan mer plass gis myke trafikanter her. Da risikerer ikke lenger unge som eldre å få en elsparkesykkel i bakhodet på spaserturen inn til sentrum. Tiltak for å hindre vekst i personbilbruken gjennom Lund Torv bør også vurderes.

Lund torv er her brukt som et eksempel på hvordan oppgradering av trafikale løsninger kan komme alle til gode. Samtidig er det et eksempel på hvor overasfaltert og ineffektiv mye av byen vår er utformet. Moderne mobilitetsutvikling fokuserer på å omprioritere asfalt, velge smarte løsninger og å prioritere gående, syklende og kollektivreisende, fremfor å asfaltere nye arealer. Bedres forhold for alternativer til bil, reduseres nemlig behovet for vegkryss til over 5 mrd. kroner.

Dessverre går den største pengeposten fra byvekstavtalen til Gartnerløkke-prosjektet som bidrar til videre bilfavorisering, samtidig som prosjektet forlenger reisevegen for syklister. Investeres byvekstmidler inn i flere mindre, billigere og smartere prosjekter, kan byen vår steg for steg bli et flottere sted å bo og ferdes i. Burde vi kreve mer av våre politikere og planleggere, slik at prioritering av gående, syklende og kollektivreisende (og bilister) virkelig kommer tilbake på agendaen?