Tapte mot staten, rasar mot «skrivebords­byråkrati»

I skogane i Rendalen i Innlandet blir det plukka mose som prydar fancy fasadar og vegger verda over.

Men Norske Moseprodukter AS, som omset for rundt 51 millionar kroner, slit med norsk lovverk.

No har dei tapt enda ei rettssak. Denne gongen mot staten.

– At det skal vere timelister ute i skogen der dei jobbar til alle tider på døgnet ... altså, dette er folk som kjem frå ei anna tidssone. For dei er det ikkje så nøye om det er dagtid eller midt på natta, sukkar eigar Bjørn Dingstad.

• Selskapet fekk også millionførelegg frå politiet for bruk av ulovleg arbeidskraft. Den blei seinare redusert til 200.000 kroner i Østre Innlandet tingrett.

Strid om arbeidstid for sesongarbeidarar

Sommaren 2024 fekk Norske Moseprodukter eit straffegebyr på 375.000 kroner av Arbeidstilsynet, mellom anna for å ikkje ha oversikt over arbeidstida til moseplukkarane.

Verksemda nekta å betale, og tok staten ved Arbeids- og inkluderings­departementet til retten.

Spørsmålet var om reglane om arbeidstid gjaldt dei mellombelse moseplukkarane eller ei.

Selskapet har anslått at dei i plukkesesongen har 30–40 plukkarar. Dei kjem hovudsakleg frå land som Vietnam, Ukraina og Polen.

I retten meinte Norske Moseprodukter at Arbeidstilsynet ikkje hadde tatt inn over seg at moseplukkarane jobba sjølvstendig. Sol, vêr og vind avgjorde når og kvar dei skulle arbeide, sa dei.

Dei påpeika at plukkarane organiserte seg sjølve i grupper baserte på familie og vennskap. Og fordi dei hadde akkordlønn, styrte dei sjølv over eiga inntekt ved å avgjere kor mykje dei plukka.

Difor argumenterte verksemda at sesongarbeidarane i prinsippet kunne ha vore sjølvstendig næringsdrivande.

• Fem vaksne vart sendt til sjukehus etter å ha blitt funne bevisstlause i campingvogner. Politiet mistenker kolosforgifting.

– Vurderer sterkt anke

Ifølge Norske Moseprodukter var det upraktisk for plukkarane å føre timelister, og at timelistene er umogleg å saumfare for arbeidsgivarane.

– Dei lever heilt isolerte langt inne i skogen. Dei har sine heilt fullstendig eigne rutinar. Og dei har familien sin og venner i heimlandet, det nyttar ikkje å ringe dei herfrå midt på dagen dersom det er ni timars tidsforskjell. Det blir jo berre tull alt saman, seier Dingstad til NRK.

– Dette oppfattar vi som skrivebords­byråkrati. Dei har ikkje sett seg inn i kva verksemda faktisk går ut på.

• Færre døyr på jobb – på Otta har Nordan investert tungt for å betre sikkerheita til dei tilsette

Retten: Ekstra sårbare arbeidarar

Hedmarken og Østerdal tingrett gav staten ved Arbeids- og inkluderingsdepartementet medhald fullt ut.

Ein arbeidsgivar skal verne arbeidstakarar mot lang og ukomfortabel arbeidstid, og sikre balansen mellom arbeid og kvile.

Det er difor essensielt at Arbeidstilsynet fører tilsyn med at rettane til arbeidstakarane blir varetatte, påpeikar retten.

I tillegg framheva retten at dei tilsette saka handla om, var mellombels tilsette utanlandske sesongarbeidarar med manglar på kunnskap til både norsk språk og lovverk.

«Dette gjer dei, slik retten ser det, ekstra sårbare. Denne sårbarheita påverkar moglegheita for å bli utnytta» skriv dei i dommen, og dømte Norske moseprodukt til å betale sakskostnadene for motparten på 114.579 kroner.

– Retten meiner at arbeidstakarane dommen gjeld, er særleg sårbare. Har du ein kommentar til dette?

– Det bygger på deira eiga utsegn. Og dei har altså ikkje sett seg inn i det her i det heile, svarer Dingstad.

– De har tidlegare uttalt til Østlendingen at dersom de taper, flyttar de verksemda til Sverige. Kva skjer no?

– Vi kjem i alle fall til å gjere nokre grep i forhold til det norske regelverket.

Dingstad seier dei sterkt vurderer å anke tapet, og vil ta ei avgjerd før fristen går ut i februar.

• Jobb 72 timar i veka – eller bli akterutseglt

Staten: – Fornøgd

Advokat Siri Kristiansen ved Regjeringsadvokatembetet skriv i ein e-post til NRK at det ikkje var overraskande at staten ved departementet vann saka fullt ut.

– Vi er fornøgde med at retten i dommen følger merknadene til staten både når det gjeld dei rettslege utgangspunkta og den konkrete vurderinga, og mellom anna legg til grunn at det er ein høg terskel og skal mykje til for å klassifisere ei stilling som særleg uavhengig.