Tamima ble drept på Kampen: I dag starter rettssaken

– Rettssaken vil naturligvis vekke vonde og traumatiske minner om sjokket fra august i fjor, da familien ble meddelt at Tamima var et tilfeldig offer for rasistisk og ekstremistisk tankegods.

Det sier bistandsadvokat, Anette Skjerven Arnkværn på vegne av familien.

Hun forteller at familien samtidig ser frem til at rettssaken endelig kommer i gang, og til å få lagt den bak seg.

Familien har ikke tro på at straffesaken mot gjerningspersonen vil gi dem svar på de spørsmålene de sitter igjen med.

– Samtidig ønsker de å forstå mest mulig, og å få en viss forklaring på hvorfor og hvordan en så ung mann kunne gå til det drastiske steget å gjennomføre et så brutalt og unødvendig drap.

Det mest interessante spørsmålet er imidlertid hvordan gjerningspersonen fikk mulighet til å komme i posisjon til å drepe en ansatt kvinne som jobbet på etterverns-institusjonen hvor gutten var plassert, forteller Arnkværn.

Og om drapet kunne ha vært unngått dersom barnevernstjenesten og det private barnevernstiltaket Gemt ikke hadde sviktet så fatalt.

– Dette er ubesvarte spørsmål som straffesaken mot gjerningspersonen ikke vil gi svar på.

Flere fra Tamimas familie vil følge rettssaken i Oslo tingrett. Blant dem broren hennes som hun bodde sammen med før hun ble drept.

Erkjenner straffskyld

Natt til søndag 24. august 2025 ble Tamima Nibras Juhar (34) drept på Kampen i Oslo.

Hun var alene på jobb ved et botreningstiltak som ble drevet av det private barnevernstiltaket Gemt AS.

Samme natt ble en 18 år gammel beboer pågrepet. En taxisjåfør varslet politiet, fordi 18-åringen ikke gjorde opp for seg.

Han erkjente straffskyld for drapet under et fengslingsmøte i april.

De rettspsykiatrisk sakkyndige har slått fast at han var tilregnelig da drapene skjedde.

Ifølge tiltalen var drapet svært brutalt. Tamima Nibras Juhar ble stukket og skåret minst 69 ganger med kniv.

Ikke tiltalt for terror

Djordje Wilms (18) ble først siktet for drap. Senere ble siktelsen utvidet til også å omfatte terror.

I politiavhør har han erkjent å ha drept Tamima, men ment at det ikke var straffbart.

Wilms har forklart at drapet var politisk motivert.

Etter ordre fra Riksadvokaten ble Wilms i april tiltalt for drapet, men ikke for terror.

Riksadvokaten, politiet og statsadvokaten mener at det ikke er tilstrekkelig bevis for at Wilms begikk drapet med terrorhensikt.

– Det holder ikke å ha høyreekstreme ideer og tanker for å tiltales og dømmes for terror, sier statsadvokat Cecilie Schløsser Møller til NRK.

I tiltalen har påtalemyndigheten tatt forbehold om at det kan bli lagt ned påstand om forvaringsstraff. En ubestemt straff som idømmes de farligste forbryterne.

– Hva skal til for at du som statsadvokat vil legge ned påstand om forvaring i denne saken?

– Dersom jeg mener at fengselsstraff ikke vil være tilstrekkelig for å verne samfunnet mot lignende eller tilsvarende handlinger, så vil jeg påstå at retten idømmer forvaring.

Det er satt av ni dager til rettssaken i Oslo tingrett.

– Uerstattelig

Tamima Nibras Juhar ble født i Etiopia i 1991. Hun kom til Norge i 2008.

– Hun hadde krevende opplevelser i oppveksten, noe som motiverte henne til å vie livet sitt til å hjelpe vanskeligstilte barn og unge, har familien tidligere fortalt.

Etter drapet uttalte familien at de var i dyp sorg, sjokk og vantro etter å ha mistet et kjært familiemedlem – en datter, søster og tante. Hun var en uerstattelig del av deres liv, og savnet og smerten er ubeskrivelig.

Juhar var ansatt som barne- og ungdomsarbeider. Ved siden av jobben studerte hun utviklingsarbeid.

– Hun var sterkt engasjert i spørsmål om rettferdighet, rasisme og internasjonale konflikter.

Rosetog

Drapet på Tamima Nibras Juhar førte til et stort engasjement. Et rosetog samlet rundt 30.000 personer uken etter drapet.

Nær 100 organisasjoner og andre aktører deltok.

Deriblant statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

– Vi er kommet sammen i tusentall for å avvise hatet og rasismen, sa han under markeringen.

Den drepte kvinnen ble også hedret med gatekunst på Kampen. Et maleri av henne dukket opp på en husvegg få dager etter drapet.