Tallene overrasker: – Vil slå til i høst

Nordmenn har fått svakere betalingsevne de siste årene, der dyre matvarer og høyere renter fortsetter å påvirke norske lommebøker.

Nylig meldte Intrum om de høyeste inkassotallene på fire år, en utvikling de forventer skal bli enda verre utover høsten. 

Nå viser ferske tall en utvikling som kanskje kan gi grunn til håp. 

Et mulig tegn

Når man ikke har betalt en regning, vil den man skylder sende regningen videre til et inkassoselskap, etter noen purringer. 

Har man fremdeles ikke betalt, kan kreditor eller inkassoselskap ta saken videre til Namsfogden, som gjennom tvang driver inn pengene. 

SISTE STASJON: Namsfogden ligger under politietaten, og driver inn krav og gjennomfører utkastelser og tvangssalg. Foto: Chris Ronald Hermansen / TV 2

Det skjer gjennom lønnsinndrivelse eller pant, og er den ytterste form for å innkreving. 

Vil ikke friskmelde 

– Jeg tror vi er tilbake til en normalsituasjon etter pandemien nå. 

Det sier Britt Hjeltnes, namsfogd i Øst politidistrikt.

I distriktet var det 9,6 prosent færre begjæringer om utlegg til namsfogden i årets seks første måneder, sammenlignet med samme tid i fjor. 

Den samme trenden gjentar seg i nesten samtlige politidistrikt.

Tall fra politidirektoratet viser at antall mottatte saker til utlegg sank med 6,3 prosent, over 15.000 saker, mellom januar til juni i år sammenlignet med 2023. 

FREMDELES VAR: 2023 var et toppår for utleggsbegjæringer i Øst politidistrikt, i likhet med store deler av landet, forteller namsfogd Britt Hjeltnes. Foto: Politiet

Likevel vil ikke Hjeltnes friskmelde nordmenns økonomi, og forventer en økning siste halvdel av året. 

– Det er tidlig å si om nedgangen i 2024 blir som tallene tyder på nå. Det kan være et etterslep, og det tar en stund før en inkassosak kommer til oss. Økningen inkassobyråene ser, vil nok slå til i høst, vurderer hun. 

Kan være et tidsetterslep

Også i Vest politidistrikt har tallet sunket i første halvår i år, uten at namsfogd Lillian Borge Bersaas vil peke ut en trend.

– Det har vært økning i konkurser, som kan gi større arbeidsledighet, men det tar en stund før det treffer en namsfogdene. Det samme gjelder renteøkningen som har vært stor, men gått gradvis.

Mange har justert forbruket sitt etter flere år med høyere utgifter enn på lenge, minner Bersaas om.

ROPER IKKE HURRA: Det kan ta opp til 12 måneder fra en regning går til inkasso før det havner på namsfogdens bord, opplyser Lillian Borge Bersaas. Foto: Politiet

Hun understreker samtidig at all reduksjon er positivt i et samfunnsmessig perspektiv. 

– I løpet av et kalenderår er det variasjoner, så dette trenger ikke være trenden resten av året. Det kan være at når vi ser på slutten av året at vi har «broke even» med fjoråret, eller kanskje at det øker fra 2023.

– Hadde vært strålende

Nedgangen i regninger som ender på Namsfogdens bord er i seg selv udelt positiv, sier Andreas Ørpetveit, postdoktor ved NHH.

– Men i fjor så vi en oppgang på høsten, og det er forventet at man kan se en oppgang også i høst. Det kan være ulike grunner til, som at man har brukt mye penger på ferie og lignende. 

KLAR: Det er lite som tyder på et plutselig skifte i økonomien, menerpostdoktor Andreas Ørpetveit. Foto: Hallvard Lyssand / NHH

Han minner om at det fortsatt hersker stor usikkerhet rundt rentenivået, en viktig faktor for hvordan nordmenn med gjeld kan håndtere regninger. 

– De store regningene, som bil- og huslån, er gjerne de første som blir betalt. Klarer du ikke dem, har du et skikkelig stort problem.

– Rentenivået gikk veldig opp i fjor, noe som kom som et sjokk for privatøkonomien til folk flest. Nå har det normalisert seg, og det kan tyde på at folk har klart å forholde seg til en ny realitet.

– Isolert sett er nedgangen bra, og det hadde vært strålende å se den fortsette, sier Ørpetveit.

Folks kunnskap bekymrer

Hjeltnes i Øst politidistrikt har jobbet i bransjen siden 1990-tallet. Hun mener forskjellen fra den gang og nå, er at stadig flere har lavere kunnskap om økonomistyring.

I distriktet har man sett en økning på over 20 prosent på gjeldsordningssaker i samme periode. 

– De som jobber med gjeldsordning opplever at folk ikke har oversikt. Flere viser at de har økonomi til å betale det de skal, men at de ikke klarer å leve etter et budsjett. 

Dette bekymrer også Ørpetveit, som viser til TV 2s sak der nordmenn havnet på bunn i Europa i en undersøkelse om å betale regninger. 

– Det er et dårlig tegn, og et tegn på at privat økonomi må inn i grunnskolen. Vi kan ikke ha det sånn at folk ikke vet at om man ikke betaler en regning, så går den til inkasso.