Tallene er ikke bare statistikk – de er familier som er ødelagt, og barn som står igjen uten mor

Tallene er ikke bare statistikk – de er liv som er brutalt avsluttet, familier som er ødelagt, og barn som står igjen uten mor.

Nyhetsbildet preges nå av rettssaker etter flere av drapene. Kjæresten til Anette Marie Mikalsen ble nylig dømt til 13 års fengsel. Anette Marie ble funnet død i vannkanten ved en elv, 19. oktober 2024. Tretten år for et kvinneliv.

I januar 2024 ble Tina Milena Solberg drept av sin tidligere samboer og far til deres to barn. Rettssaken har nettopp startet, og det har kommet fram at barna delvis var til stede under drapet. Familien hennes håper at tapet kan rette et sterkere lys mot behovet for bedre vern av kvinner som utsettes for vold.

Drap er den mest alvorlige konsekvensen av vold i nære relasjoner. I syv av ti partnerdrap har det vært registrert partnervold i forkant. Hver tiende kvinne i Norge har ifølge NKVTS vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner minst en gang i livet, og en av tjue har opplevd voldtekt ved tvang fra partner.

Vold i nære relasjoner kan ha mange uttrykk. Felles er at den bygger opp et mønster av kontroll og frykt over tid. Psykisk vold kan være like ødeleggende som fysisk, og mange opplever at egne behov undergraves og deler av personligheten viskes ut. Skadene kan vare livet ut.

Fremdeles stilles spørsmålet, er det ikke bare å gå?

Risikoen for alvorlig vold og drap er høyest når den utsatte prøver å forlate forholdet. Derfor er hjelpetjenester – og spesielt krisesentrene – helt avgjørende. I ytterste konsekvens kan vi bidra til å forhindre drap. For mange kan det å forlate forholdet være begynnelsen på et nytt vanskelig kapittel, der volden fortsetter eller eskalerer på andre måter. Dette ser vi spesielt når det er barn i bildet.

Mye har skjedd de siste 50 årene. Krisesenterbevegelsen satte søkelys på vold mot kvinner som et omfattende samfunnsproblem, både nasjonalt og internasjonalt. I dag slår lovverket fast at alle har rett til et liv uten vold – uansett alder, etnisitet, kjønn eller kjønnsidentitet. Menn og gutter utsettes også for vold og skal få hjelp når de trenger det.

Dog må vi kunne kalle en spade for en spade når både forskning, statistikk og erfaring samsvarer over hele verden: Vold i nære relasjoner er i stor grad et kjønnet problem.

Det betyr ikke at andre utsatte skal overses, men at vi må forstå hvorfor kvinner rammes hyppigst og hardest. Uten denne erkjennelsen blir forebygging vanskelig.

Det er hjerteskjærende å lese om sakene. For oss som møter de utsatte daglig, er de en bitter påminnelse om hva som står på spill. Bak hvert tall finnes et liv som kunne vært reddet.

Kjønnsbasert vold rammer kvinner uforholdsmessig hardt. Derfor må vi løfte problemet fram med tydelighet og omtanke. Ved å anerkjenne det, styrke hjelpetilbudene og støtte de utsatte, kan vi sammen bidra til at færre kvinner skades – og at færre mister livet.