«Takk for alt du har lært meg i hvordan man skal være med andre mennesker, Bjørn»

«Jeg føler jeg har hørt den sangen før, men da var det melodi på den». Det var vel en av de første humoristiske stikkene jeg fikk høre. Vitsen, om du kan kalle det det, hadde sitt utspring fra Bjørns tid på «Brygga» i Oslo. Det var langt ifra den eneste som kom derfra og vi lo like godt hver gang. Bjørn hadde denne evnen, å få folk i godt humør. Til tross for stor aldersforskjell, fløt samtalene lett som bare det. Det førte til «frokostklubb» på Gåseholmen og senere utallige lunsjer sammen i Strandgaten. Noen ganger var det bare fjas, mens andre ganger var det mer alvorlige temaer. Hans evne til å ta imot vikarer kan alle lære noe av. Han var oppriktig interessert i hvordan de hadde det og hvordan det gikk på skole og studier.

Åpen

Bjørn var åpen om sin tid som tidligere rusmisbruker. Han har uttalt at jobben som journalist i Farsunds Avis – som senere ble Lister – reddet ham. Hans evne til å få folk i snakk og skape en god relasjon gjennom å bare være genuint hyggelig, var uovertruffen. Historien om da han rykket ut for å ta bilder av en moped/ MC som hadde sklidd i veibanen viser det med all tydelighet. Kort fortalt sto Bjørn der plutselig uten strøm på telefonen. Det hele endte med at han fikk låne telefonen til vedkommende som hadde falt av for å ta bilder og deretter sende bildene på e-post. Jeg ler like godt fortsatt over den situasjonen.

Du ble aldri for gammel til å ønske deg nye flater å kunne uttrykke deg på. Senest i forrige uke spurte du om podkast-satsing. I satsingen på nett-tv i sin tid var du den viktigste brikken gjennom din væremåte. Du fikk folk til å smile og le med deg da du fikk prøve deg som prest og gjennom mange andre innslag.

Takk for alt du har lært meg i hvordan man skal være med andre mennesker, Bjørn. Takk for alle samtaler og all latter. Du hadde neppe likt at jeg sa så mange fine ting til deg uten flere «stikk» underveis. Derfor stopper jeg nå.

«Sa sa sa, bra bra bra, Skeid, Skeid, Skeid».

Hvil i fred.

Lars Erik Holmen Larsen,

kollega og venn