Ta ein kjangs på ungdommen

KOMMENTAR: Kan arbeidsledigheten blant unge skyldes noe så enkelt som at kravene fra arbeidsgiverne er for høye?

Tidligere arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) lanserte et felles løft for å få flere unge i jobb i august sammen med Nav-direktør Hans Christian Holte. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Forrige torsdag stilte en rekke unge mennesker opp i Debatten på NRK og fortalte sine historier om hvordan arbeidsmarkedet ser ut for dem.

Mange av dem kunne fortelle at selv med utdannelse i bunn eller på gang, var svaret ofte at de ikke hadde nok erfaring.

De fortalte om det å sende hundrevis av søknader, som de svært ofte ikke engang fikk svar på. Og om hvordan dette påvirket både økonomi, selvfølelse og psykisk helse.

Mange unge uten jobb

Tall SSB publiserte torsdag viste at arbeidsledigheten har økt fra 4,0 til 4,7 prosent fra første til tredje kvartal. Mye av den økte ledigheten er blant de unge fra 15 til 24 år.

Dette er en gruppe som ofte er under utdanning. Ifølge SSB har det vært en økning i ledigheten blant dem som samtidig er under utdanning. Flere studenter og elever ønsker å jobbe.

Navs tall viser at arbeidsledigheten ligger på 2 prosent, men der telles bare de som faktisk har registrert seg som arbeidsledige.

SSBs tall er samlet inn på en annen måte, gjennom en spørreundersøkelse blant en representativ del av befolkningen – arbeidskraftsundersøkelsen (AKU).

Denne undersøkelsen vil også fange opp de som ikke har registrert seg som arbeidsledige hos Nav, som for eksempel unge og andre grupper som ikke har krav på dagpenger og derfor lar være å registrere seg.

Lyst på jobb, men sliter

At unge synes det er vanskelig å få jobb er ikke noe nytt.

De siste årene har flere og flere unge kommet med historier i media om hvor vanskelig det er å få den første jobben, og om hvor høye kravene har blitt.

I fjor skrev TV 2 om hundrevis av unge som får avslag på jobbene de søker på. Ann Helen Evertsen i UngInfo, et gratis informasjonstilbud for ungdom, sa at det er én detalj som går igjen i bekymringene fra de unge:

«Nesten alle sier at de er for unge og har for lite erfaring. Å få den første jobben er krevende.»

I en undersøkelse utført av Opinion i 2023 på vegne av McDonald’s i Norge, bekreftet 25 prosent i aldersgruppen 16–19 år at de sliter med å finne jobb fordi de ikke har praktisk arbeidserfaring. Antallet unge som sa at de sliter med å finne jobb har nesten doblet seg fra forrige gang den samme undersøkelsen ble utført i 2012.

Ungt utenforskap

Tall fra Nav viser at, utenom den veksten i ungt utenforskap som skyldes flyktninger fra Ukraina, er ungt utenforskap i Norge på 107.000, tilsvarende 15,5 prosent av alle mellom 20 og 29 år. Dette er unge uten jobb, som heller ikke er under utdannelse.

Halvparten av de unge i utenforskap mottar trygd, mens den andre halvparten ikke mottar noe fra Nav.

Det er ofte disse politikerne snakker om når de snakker om problemer med utenforskap i arbeidsmarkedet, spesielt blant de unge.

Eksperter er ikke helt sikre på hvem de som faller utenfor Nav-systemet er. Men kan det hende at noen av disse er et resultat av de økte kravene til de unge og at mange ikke blir gitt en sjanse i arbeidslivet?

Mer enn noen gang trenger vi arbeidskraften de unge kan tilby. Vi vet at det er mange i denne gruppa som både kan og vil jobbe, og vi må sørge for at de får muligheten, sa Nav-direktør Hans Christian Holte.

Men hva om de unge ikke får muligheten?

Deltidsjobb som springbrett

En undersøkelse fra SSB fra 2023 viste at voksne som hadde sommer- eller deltidsjobb som ungdom, i snitt tjener 100.000 kroner mer i året som 34-åringer enn jevnaldrende uten slik erfaring.

– Det å ha en deltidsjobb som ung ser ut til å være et svært lønnsomt springbrett videre inn i arbeidslivet, sa seniorrådgiver i SSB Jon Epland.

Men SSB-studien viste også at det å ikke ha noen tilknytning til yrkeslivet i ung alder kan være en tidlig indikator på utenforskap senere i livet.

Blant ungdommene som ikke hadde en jobb som 17-åring, endte flere i SSBs studie i tillegg opp med mindre utdanning enn de som hadde en slik jobb.

Politikken

Regjeringen foreslo da de la fram forslag til statsbudsjett for 2026 å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge som er i arbeid. Målet er å se om dette kan få flere unge i arbeid.

Men det forutsetter jo at de får seg en jobb.

Tidligere arbeidsminister Tonje Brenna sa i sommer at «regjeringen bidrar med en rekke arbeidsmarkedstiltak og støtteordninger som arbeidslivet kan benytte seg av for å gi flere unge en sjanse».

Hun nevnte ungdomsprogrammet, som startet i august, og som går ut på å «snu systemet fra å spørre hvor syk du er for å avgjøre om du kan få hjelp av Nav, til at du får hjelp om du er villig til å finne ut av hva du kan få til og hvordan du kan bidra i arbeidslivet.»

Men mange av de unge som ikke jobber, har ikke tatt et bevisst valg om å ikke jobbe. Og mange er ikke nødvendigvis syke.

Gi de unge en sjanse

Regjeringen, partene i arbeidslivet, flere store private bedrifter og brukerorganisasjoner signerte i august en avtale – Ungdomsløftet – som forplikter dem til å arbeide sammen for å få flere unge i jobb. Regjeringens mål er at 30.000 flere under 30 år skal være i jobb innen 2030.

Men for å nå dette målet er regjeringen avhengig av at alle arbeidsgivere, både private og offentlige, må begynne å senke kravene og åpne dørene for ungdom. Det er et paradoks at mange bedrifter søker unge arbeidstakere, men samtidig vil at disse unge skal ha masse erfaring.

«Jeg mener bestemt at vi som arbeidsgivere må ta en seriøs vurdering på de kravene vi stiller i stillingsannonsene våre. Jeg vil gå så langt som å si at en del stillingsannonser jeg ser er rett og slett useriøse. Arbeidstakerne vi tilsynelatende ser etter ut ifra kravene som stilles finnes ikke,» skrev Ulf Andersen, statistikksjef i Nav, som var med i Debatten, på Linkedin.

Det er et samfunnsansvar å gi unge mennesker en sjanse i arbeidslivet.