Syria kan gå fra ett diktatur til et annet

AFTENBLADET MENER: Få vil savne Assad, men hva vil nå skje i Syria?

En ung mann tramper på et bilde av Bashar al-Assad, som måtte rømme landet etter at opprørere tok over makten i Syria. Foto: Orhan Qereman / Reuters / NTB

Vi har sett dette mange ganger tidligere. Når et diktatur styrtes, skjer det oftest raskt. For bare et par uker siden var det neppe mange som hadde spådd at Assad-regimet ville falle på bare et par uker, men det var det som skjedde i Damaskus denne helgen.

Opprørsgrupper som kjempet mot Assad – og hverandre – under borgerkrigen for over ti år siden, har denne gangen alliert seg og konsentrert seg om å styrte makthaverne i hovedstaden. Assad-klanen har styrt Syria med jernhånd siden 1971, og de siste 24 årene med Bashar al-Assad som øverste leder.

Syrias viktigste allierte, Iran og Russland, klarte ikke å komme Assad til unnsetning denne gangen. Russlands diktator Putin er opptatt med angrepskrigen mot Ukraina, og Irans innflytelse er svekket gjennom Israels nådeløse krig mot Irans forlengede arm, Hizbollah, i Libanon.

Når det i tillegg ble klart at Assads regjeringssoldater ikke aktet å ofre livet for diktatoren, men tvert imot deserterte eller overga seg i tusentalls, valgte Assad og hans nærmeste familie å flykte fra landet. De befinner seg nå i Russland, hvor de har fått politisk asyl.

Lettelsen over å være befridd for et regime som har drept hundretusener av sine egne landsmenn og drevet hundretusener på flukt, er forståelig. Feiringen i Stavanger sentrum søndag er et uttrykk for akkurat det. Men samtidig er det mye å være bekymret for nå. For hvem er det som kommer til å ta makten, og hva vil de foreta seg?

Historien har vist at en sømløs overgang fra årtier med undertrykkende diktatur til et fungerende demokrati ikke er enkel. Irak og Libya er skremmende eksempler. Syria er et land med mange minoriteter som har dels svært motstridende interesser.

Hayat Tahrir al-Sham (HTS), som er navnet på koalisjonen som styrtet Assad, ledes av Abu Mohammad al-Jolani, som tidligere var tilknyttet terrorgruppa al-Qaida. HTS står på Vestens liste over terrororganisasjoner. Faren er absolutt til stede for at Syria erstatter et ikke-religiøst diktatur med et religiøst.

Og fallet til Assad vil også rokke ved maktbalansen i regionen. Syria har vært en viktig alliert for Russland, som har stort militært nærvær som gir landet et fotfeste i Middelhavet og en forbindelse til landets hjemmebaser ved Svartehavet. Tyrkia vil forsøke å ta mer kontroll i de kurdiske områdene, og Israel vil forsøke å utnytte situasjonen til sin fordel. Iran er sterkt svekket.

USA på sin side satte umiddelbart i gang målrettede angrep mot restene av terrororganisasjonen IS i Syria, for å unngå at IS blander seg inn i maktkampen.

Ingen vil savne Assad. Men Syria er nok en gang i en skjebnetid.