Synne (28) løp 80 kilometer – med en baby i magen

Da Synne Martine Hansen Myhre (28) sto på startstreken til et 80 kilometer langt ultraløp, var hun usikker på hvordan kroppen ville reagere.

For den erfarne løperen var det én ekstra faktor denne gangen: Hun er fem måneder gravid.

– Jeg har ikke hatt lyst til å slutte å løpe bare fordi jeg blir gravid. Da jeg skjønte at løping fungerte fint gjennom svangerskapet, tenkte jeg: Hvorfor ikke prøve et ultraløp også? sier Myhre til VG.

– Var aldri redd

Hun innrømmer at hun gikk inn i løpet med stor usikkerhet.

– Jeg visste ikke hva jeg gikk til. Min største bekymring var varme og dehydrering. Det er ting som er mer alvorlig når man er gravid enn ellers.

Foto: Privat

Underveis passet hun ekstra godt på å få i seg mat og drikke, og senket tempoet da solen sto på som verst.

– Jeg hadde lavere puls enn jeg vanligvis ville hatt, og tok det roligere enn jeg ellers ville gjort.

Selv om hun flere ganger vurderte å bryte, handlet det aldri om bekymring for barnet.

– Det var bare fordi jeg var sliten og hadde vondt i beina. I et så langt løp kommer det mange tanker. Men jeg var aldri redd for at noe skulle være galt med babyen.

Godt og vondt om hverandre

Før løpet hadde hun bestemt seg for å gi seg umiddelbart dersom hun kjente tegn til dehydrering, svimmelhet eller andre varsellamper.

– Jeg ville på ingen måte at det skulle gå utover barnet.

Foto: Privat

Da målstreken endelig nærmet seg, var følelsene blandede.

– Det var så godt og vondt på samme tid. På slutten er man lei og vil bare bli ferdig. Men idet man krysser målstreken blir man lettet, stolt og glad. Da glemmer man hvor vondt man har hatt.

Etterpå har reaksjonene vært overveiende positive.

– Veldig mange har sendt hyggelige meldinger og sagt at det er rått og kult. De nærmeste har vært litt bekymret, men mest opptatt av at jeg skulle ta hensyn dersom noe dukket opp underveis.

Til andre gravide som ønsker å være aktive, har hun særlig ett råd:

– Alle graviditeter er forskjellige. Det viktigste er å lytte til egen kropp og gjøre det som føles riktig. Hvis det føles bra å løpe, så kan man gjøre det. Hvis ikke, bør man la være.

Ekspert: Fysisk aktivitet er bra

Ole Petter Hjelle, allmennlege, førsteamanuensis ved Universitetet i Innlandet og leder av ABEL-Instituttet, understreker at fysisk aktivitet i svangerskapet i utgangspunktet er godt dokumentert som positivt.

– Vi vet veldig godt at det å være fysisk aktiv under graviditet er bra. Det ligger også nedfelt i de nasjonale anbefalingene, at man så langt man kan bør opprettholde aktivitetsnivået under svangerskapet, sier Hjelle.

Ole Petter Hjelle

«Treningslegen»

Samtidig påpeker han at graviditet kan gjøre trening vanskeligere for mange, for eksempel ved bekkenløsning, kvalme eller andre plager.

Når det gjelder ultradistanser og svært høye treningsmengder, er kunnskapsgrunnlaget mer begrenset.

– Det finnes ikke så mye data på veldig høyt treningsvolum og høy intensitet under graviditet. Men det er gjort noen få studier, blant annet én i Oslo, som så på eliteutøvere som fortsatte å trene under svangerskapet.

– Der snakker vi om et snitt på 11–12 timer i uken, uten at man fant negative konsekvenser for hverken mor eller barn, sier han.

– Langt større utfordring

Hjelle mener derfor at gravide som allerede er vant til store treningsmengder, i utgangspunktet kan fortsette – så lenge de er ekstra oppmerksomme på kroppens signaler.

– Det paradoksale er at jeg ofte hører om gravide som nærmest blir «shamet» for å trene mye, som om det skulle være egoistisk eller et tegn på at de ikke tar hensyn til barnet. Men for de fleste er det langt mer risikabelt å være inaktiv under graviditeten.

– Inaktivitet er et folkehelseproblem, og mange går mye opp i vekt i svangerskapet. Det er en langt større utfordring, sier Hjelle.