Sykkel, flyktninger og eiendomsskatt - her er kravene til Oslo-budsjettet

Det er duket for tøffe forhandlinger på rådhuset for å få neste års Oslo-budsjett i havn.

De fire borgerlige partiene møtes til de første samtalene på mandag, etter at byrådet torsdag la fram tilleggsinnstillingen til budsjettet.

Høyre og Venstres mindretallsbyråd trenger fire stemmer til i I Oslo bystyre for å få flertall for budsjettet.

Fremskrittspartiet har tre representanter, Kristelig Folkeparti har én.

Allerede mandag var Frp ute i Aftenposten med sine fem hovedkrav:

• Skrote sykkelsatsingen i Oslo
• Selge busselskapet Unibuss
• Legge ned Klimaetaten
• Ikke bosette noen flyktninger
• Gjeninnføre Oslovakter

Helt konkret vil Frps gruppeleder Magnus Birkelund ikke sette i gang nye prosjekter med sykkelveier og rød asfalt.

– Når Oslo kommune er i en så vanskelig økonomisk situasjon, hvor eldresentre fryktes nedlagt og eldre ikke får sykehjemsplass, har Oslo ikke råd til å bruke over 300 millioner kroner på sykkel, sier han til NRK.

Dette kravet avvises kontant av byrådspartiet Venstre:

Vil ha pause i bosettingen

En flyktningestopp er også blitt enda mer aktuelt nå som tilleggsinnstillingen har kommet, mener Birkelund.

Den forteller nemlig at IMDi nå ber Oslo bosette enda flere flyktninger i 2026 enn direktoratet ba om tidligere i høst, opp fra 450 til 600 flyktninger.

– Vi har så store integreringsutfordringer fra før. Da mener jeg at vi må ta en pause i bosetting av flyktninger til vi har klart å integrere de som bor her.

Tallet for inneværende år er for øvrig enda høyere. Bystyret sa i fjor ja til å ta imot 850 flyktninger i 2025.

Oslovaktene ble i sin tid innført for å stoppe narkotikasalg langs Akerselva.

I sitt «ekstrabudsjett» foreslår byrådet å sette av 3,2 millioner kroner til såkalte trivselsvektere, blant annet på Grønland.

Magnus Birkelund sier at det er positivt, men at han må studere budsjettet nøyere før han kan si om kravet er innfridd.

Flere skolebøker og eiendomsskatt

KrFs Øyvind Håbrekke sa til NRK onsdag at flere fysiske skolebøker blir et viktig budsjettkrav fra hans parti.

Han reagerte på at foreldre på Bjølsen skole har sett seg nødt til å samle inn penger til papirbøker til ungene sine.

Håbrekke sier til NRK at kravene for øvrig er gjenkjennelig KrF-politikk:

• Styrke idretten
• Styrke det sosiale arbeidet til frivillige og ideelle aktører
• Styrke kulturtilbudet
• Styrke universell utforming og kirkebygg

– KrF ønsker å styrke alt av forebyggende arbeid i byen vår, og gjøre Oslo til en bedre by å vokse opp i for barn og unge.

Men å styrke ting koster penger. Øyvind Håbrekke har en klar formening om hvor det er penger å hente.

– Oslo kommune er i en veldig anstrengt økonomisk situasjon. Det kuttes i helt grunnleggende velferdstjenester.

– I den situasjonen må vi diskutere om det er riktig å kutte i eiendomsskatten, sier Håbrekke.

I toppåret 2023 tok Oslo kommune inn nesten 1 milliard kroner i eiendomsskatt på boliger. Hvert år siden da har de borgerlige partiene kuttet i skatten. Neste år vil Høyre og Venstre kutte inntekten fra eiendomsskatt til 464 millioner kr

Må snakke om skatten

Håbrekke erkjenner at KrF har signert en borgerlig samarbeidsavtale om at eiendomsskatten skal fjernes. Han vil likevel ta initiativ til å snakke om den omstridte skatten.

– Jeg tror vi må erkjenne at vi står i en enda tøffere situasjon enn vi så for oss for to år siden. Da må vi snu på hver krone og ta de vanskelige diskusjonene, sier han.

Det hører med til historien at Høyre i Lørenskog valgte å bryte sitt valgløfte om ikke å innføre eiendomsskatt for å redde kommunens tjenestetilbud fra rasering.

Forhandlingslederne i Høyre og Venstre vil ikke kommentere kravene før forhandlingene.

Høyres gruppeleder Merete Agerbak-Jensen sier at hun ser fram til gode og konstruktive forhandlinger med samarbeidspartnerne.

– Jeg oppfatter at alle de fire borgerlige partiene har et oppriktig ønske om et forlik som sikrer ansvarlig og god borgerlig politikk for byen vår, sier hun.