Sykehus krevde at femåring måtte beherske norsk – Kom som et sjokk for meg

Loga sámegillii

Mia Carina Eira Jægervand og barnet hennes på fem år skal snart på behandlingsreise til utlandet.

Barnet gleder seg, og både mor og barn har forberedt seg godt. Reisen skal skje i regi av Oslo universitetssykehus.

Men når Jægervand spør hvilke tilpasninger som kan gjøres med tanke på at barnet snakker samisk, får hun et svar hun ikke er forberedt på.

Behandlingsreiser ved Oslo universitetssykehus svarer at siden det viser seg at barnet ikke kan norsk, ser de seg nødt til å trekke barnet fra reisen.

Avisen Ávvir omtalte saken først.

Et av kriteriene for å få reise er nemlig at deltakerne må beherske et av de skandinaviske språkene.

Det vil si norsk, svensk eller dansk.

– Jeg hadde krysset av for at barnet kan et skandinavisk språk, da barnet kan kommunisere enkelt på norsk, opplyser hun til NRK.

Men fordi kravet er at barnet skal beherske norsk er ikke barnet kvalifisert.

– Denne avgjørelsen kom som et sjokk for meg, sier Jægervand.

Hun har kontakt med universitetssykehuset via e-post. Hun forklarer at hun ser på reisen som nødvendig for barnets helse.

Deretter spør hun om det virkelig er sånn at barnet ikke får reise.

Da endrer Oslo universitetssykehuset mening.

Her er utdrag fra mail-korrespondansen:

Opplevelsen har ifølge Jægervand skapt en del usikkerhet.

– Det gjør jo at man ikke føler seg velkommen, sier hun til NRK.

Bekymringsfullt og kritikkverdig

Likestillings- og diskrimineringsombud, Bjørn Erik Thon, opplyser til NRK at helsetjenesten skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av språk eller etnisitet.

– Det er både bekymringsfullt og kritikkverdig at barn ikke får denne behandlingen fordi de snakker et minoritetsspråk – og at det er morsmålet. Og kanskje ekstra ille er det når det er snakk om samisk som jo er et likeverdig språk i Norge, sier Thon til NRK.

Thon er varsom med å trekke konklusjoner i spørsmålet om dette er diskriminering, da det er Diskrimineringsnemnda som gjør slike vurderinger i enkeltsaker.

– Dette kan være diskriminering nettopp fordi det stilles like krav til alle men så slår det ulikt ut for ulike grupper. Her må man tilrettelegge og se på bruken av tolk og andre former for kommunikasjon, sier han.

Ikke en rettighet

NRK har vært i kontakt med Oslo universitetssykehus som forklarer at en behandlingsreise til utlandet ikke er en rettighet. Det er kun et tilbud man kan søke om i tillegg til annen behandling.

Derfor blir ikke reisen sett på som nødvendig helsehjelp.

Oslo universitetssykehus har opplyst Jægervand at de ikke dekker tolk- eller tilretteleggingstjenester.

De understreker at man må kunne et skandinavisk språk for å sosialisere seg med gruppen og kommunisere med de ansatte.

I år hadde Oslo Universitetssykehuset 430 søknader om behandlingsreise til 120 plasser.

Samisk skiller seg markant ut

Det gis rundt 8 til 10 avslag hvert år grunnet språk. De siste årene har ingen av disse vært fordi søker kun har snakket samisk, ifølge Oslo universitetssykehus.

– Personalet vårt på behandlingsstedene har som krav at de skal kunne kommunisere på enten norsk, dansk eller svensk. Samisk som språk skiller jo seg markant ut fra disse.

Det sier Harald Platou, som er avdelingsleder for utenlandskontoret og behandlingsreiser ved Oslo universitetssykehus.

Platou sier videre at Jægervand ikke vil kunne fungere som tolk. Det skyldes at hun også har obligatorisk opplæring og veiledning mens barnet gjennomfører programmet.

– Vi forstår at språkkravet kan oppleves som ekskluderende for noen, sier Platou.

– Dette er klart diskriminerende

Sametingsråd Runar Myrnes Balto reagerer sterkt på saken.

Han beskriver det som opprørende at barn kan få avslag på helsebehandling fordi de ikke kan norsk godt nok.

– Dette er klart diskriminerende. Spesielt overfor mange samiske barn som kanskje ikke lærer norsk før i skolealder, sier han til NRK.

Etter at Balto ble gjort kjent med saken kontaktet han helse- og omsorgsministeren, som er den øverste ansvarlige for behandlingsreisene.

– Jeg følte meg forpliktet til å gjøre noe, forteller rådsmedlemmet som også informerte om saken til Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Kan være utfordrende

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Karl Kristian Bekeng, sier at Universitetssykehuset i Oslo har rapportert om utfordringer med behandlingsreiser der barn ikke snakker samme språk som de andre deltakerne.

– Ikke minst for barnet selv, da noe av hensikten med slike reiser er å kunne snakke med andre som er i samme situasjon, både om sykdom og andre utfordringer den enkelte opplever.

Han legger likevel til at det er nødvendig å se på hvordan denne typen saker kan og bør håndteres fremover.

Skal ta vare på alle barn

Mia Carina Jægervand mener også Oslo universitetssykehus driver med diskriminering, slik reglene for behandlingsreiser er i dag.

– Jeg forventer at offentlig helsevesen skal kunne tilpasse seg og ta vare på alle barn, uansett hvilket morsmål de har. Denne situasjonen viser dessverre at det ikke alltid er tilfelle, sier hun.

Nå kjenner hun på blandede følelser. Det er kun få uker igjen til avreise og det har ikke kommet noe videre informasjon fra Oslo universitetssykehus om reisen.

– For barnets del håper jeg at det blir en fin og nyttig tur og at hun får en god opplevelse på behandlingsturen, sier Jægervand.