Sykefraværet kan kuttes med en tredjedel – uten at sykepengene røres!

Vi skal fortsatt ha verdens beste sykelønnsordning som et sikkerhetsnett for dem som trenger det, skriver Bernt G. Apeland. Foto: Virke

Det er fullt mulig å snu den dramatiske utviklingen i sykefraværet.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Forhandlingene om en ny IA-avtale (avtalen om inkluderende arbeidsliv) strandet på uenighet om fredning av sykepengeordningen. Vi har imidlertid ikke råd til å la det bremse innsatsen for å snu utviklingen og redusere sykefraværet i Norge.

Den dårlige nyheten er at sykefraværet fortsetter å stige, til 7,2 prosent i tredje kvartal.

Den gode nyheten er at det ifølge beregninger Virke har gjort, er mulig å redusere fraværet med en tredjedel – uten å røre sykepengene.

Fem tiltak

I forhandlingene har alle parter uttrykt stor vilje til å iverksette tiltak for å få ned fraværet, og det lå mange gode forslag i den fremforhandlede teksten. Derfor bør partene, inkludert regjeringen, snarest mulig sette disse tiltakene ut i livet.

Potensialet er enormt.

Med tydelige, men samtidig relativt enkle grep kan vi redusere sykefraværet med så mye som opptil en tredjedel fra dagens nivå, ned til 4,6 prosent. Det tilsvarer over 46.000 årsverk. Det vil bety mye for den enkelte, for arbeidsgiverne og ikke minst den norske velferdsstaten.

Basert på offentlig tilgjengelig statistikk og egne beregninger har vi sett på effekten av fem tiltak:

1. Graderte sykmeldinger bør være normen – og da må vi snakke sammen! Delvis tilstedeværelse på arbeidsplassen kan være en viktig del av tilfriskningen for dem som kan. I dag er bare én av fire sykmeldinger gradert. Det burde være mange flere. Ofte kan man jobbe litt ved å få tilrettelagte oppgaver, men det forutsetter samtale mellom arbeidsgiver, den sykmeldte og legen. Dialog bør derfor være en forutsetning for å få forlenget sykmeldingen. Estimert reduksjon: 14.300–18.500 årsverk (hvis halvparten av sykmeldingene er gradert).
   
2. Aktivitetsplikten må etterleves. Loven sier at den sykmeldte skal prøve seg i jobb innen åtte uker. I dag får åtte av ti fritak fra denne aktivitetsplikten. Dette må det bli en slutt på. Estimert reduksjon: 2300-10.700 årsverk.
   
3. Ved sykdom eller skade: Gjør din plikt, krev din rett. Loven er tydelig – kun sykdom eller skade gir rett til sykmelding. Det kan være kjipt når «livet treffer», men det gir ikke alltid grunnlag for sykmelding. Hvis du først er blitt sykmeldt, har du både rettigheter (sykepenger) og plikter (for eksempel aktivitetsplikten). Hvis man ikke prøver seg i jobb, kan man heller ikke kreve sykelønn. Estimert reduksjon: 1900–9300 årsverk.
   
4. Vi må forebygge mer. Arbeidsgivere har et stort ansvar for å forebygge sykdom og skader på arbeidsplassen. Vi har alle et ansvar for å passe på egen helse. Legene bør få mulighet til å skrive ut fysisk aktivitet på resept, ikke bare sykmeldinger. Estimert reduksjon: 5000–6600 årsverk.
   
5. Ønsket praksis hos fastlegene må belønnes. Fastlegene er viktige portvoktere. De bør belønnes for å hjelpe sykmeldte helt eller delvis tilbake i arbeid raskest mulig – ikke bare for å skrive ut sykmeldinger. I dag kommer seks av ti tilbake fra sykefravær på mandager. Bør det virkelig være slik? Estimert reduksjon: 700–1500 årsverk.

Skal fortsatt ha verdens beste ordning

Det er grunn til å tro at sykelønnsordningen påvirker sykefraværet. Vi må finne ut hvor mye, og så diskutere hvilke endringer vi som parter og samfunn er villige til å gjøre. Men dette må løses klokt: Vi skal fortsatt ha verdens beste sykelønnsordning som et sikkerhetsnett for dem som trenger det.

Samtidig må vi motivere dem som kan bli friskere gjennom jobb, til å velge nettopp det, i stedet for å bli værende i sikkerhetsnettet. Det er blant annet dette utredningen av sykepengeordningen, som vi diskuterte i forhandlingene, skulle hjelpe oss med.

Nå går vi inn i 2025 uten en ny avtale, men som våre beregninger viser, er det fullt mulig å snu den dramatiske utviklingen i sykefraværet uten å røre sykepengeordningen. Det påligger alle partene, inkludert regjeringen, et stort ansvar for å ta tak i dette så snart nyttårsrakettene har stilnet.