Stortingspolitiker krever svar om hestedøden: – Jeg håper han vil rydde opp

Hestedøden i travsporten havner nå i Stortinget.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) håper avlivningen av unge hester i travsporten skal bli en del av hestevelferdsforskriften. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

En av de mange som har reagert på Aftenpostens saker om hestedøden i travsporten, er stortingsrepresentant Ingvild Wetrhus Thorsvik (V). Hun sender nå et skriftlig spørsmål til landbruksminister Geir Pollestad (Sp).

Det lyder slik:

«Er statsråden enig i at praksisen med å avlive travhester så tidlig i livet er i strid med formålsparagrafen i dyrevelferdsloven, og vil statsråden ta grep for å endre praksisen, for eksempel gjennom regulering i hestevelferdsforskriften?»

– Det er forferdelig at hester avlives såpass tidlig i livet, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik.

– Jeg reagerer på at hester som potensielt ikke har noe mer å bidra med på travbanen, later til å være spesielt utsatt.

I flere saker har Aftenposten satt søkelys på avlivning av travhester i ung alder. Foto: Øyvind Tveter

Må se at avlivningen er et problem

Ved hjelp av store mengder data fra Det Norske Travselskap (DNT) kan Aftenposten se at den vanligste alderen å dø for en travhest er kun fem år. En hest kan leve til den er 30 år gammel.

Nye tall som Mattilsynet har hentet ut for Aftenposten, viser også at travhestene dør tidlig i karrieren. Blant kald- og varmblodstravere er dødeligheten i ung alder dobbelt så høy som hos andre hesteraser. Tallene er hentet fra Nasjonalt hesteregister, som registrerer alle hester i Norge.

Wetrhus Thorsvik mener landbruksminister Pollestad må erkjenne at avlivningen i travsporten er et problem.

– Jeg håper at han vil rydde opp og se på en regulering i hestevelferdsforskriften, sier hun.

Forskrift for velferd om hest har som formål å legge til rette for god helse og trivsel hos hest og sikre at det tas hensyn til hestens naturlige behov.

– Det bør vurderes regelverksendringer som gir travhestene større mulighet til et lengre liv etter karriereslutt, sier hun.

Venstre-politikeren har dyr som en av sine hjertesaker. Hun mener dyr – og hester – må få enda større oppmerksomhet.

Regjeringen la fredag frem en ny stortingsmelding om dyrevelferd. Dyrevelferdsmeldingen gjennomgår alt dyrehold i Norge. Målet er å utvikle dyrehold, husdyrproduksjon og dyrevelferden.
– Avhengig av landbruksministerens svar vil vi også vurdere å løfte denne saken i behandlingen av dyrevelferdsmeldingen, sier Wetrhus Thorsvik.

Dyrevelferd og hester er viktig for stortingspolitikeren. Foto: Privat

– Han må komme på banen

En av landets fremste advokater i dyrevelferdssaker, Vegard Bø Bahus, mener Det Norske Travselskap bryter med sitt eget etiske regelverk. Advokaten mener unghest-døden er problematisk når DNT sier at hestene skal ha det greit etter å ha gått av med pensjon som travhester.

– Må komme på banen

Svein Morten Buer, generalsekretær i DNT, tilbakeviser at de bryter egne etiske retningslinjer. Generalsekretæren sier han ønsker at hestene skal få leve så lenge som mulig. Travtoppen innrømmer imidlertid at DNT har begrensede muligheter til å følge opp travhestene etter endt løpskarriere, og at de mangler hjemler.

– Når DNT selv trekker frem at de ikke har så mange hjemler, mener jeg det er viktig at landbruksministeren kommer på banen. Vi må ikke ha det slik at friske hester avlives istedenfor å omskoleres og plasseres der de kan leve videre, sier Ingvild Wetrhus Thorsvik.

Landbruks- og matdepartementet opplyser at de ikke vil kommentere saken overfor Aftenposten før de har gitt et svar til Stortinget.

Travsporten er underlagt Landbruks- og matdepartementet.
Norsk Rikstoto, som driver lotteri- og totalisatorvirksomhet innen hestesport, hører under Kultur- og likestillingsdepartementet.

Innen en snau uke må landbruks- og matminister Geir Pollestad svare på avlivningen av unge hester i travsporten. Foto: Olav Olsen / Aftenposten