Sykefraværet har ikke gått ned under årene med IA-avtalen

Vitenskapelige studier viser at spesifikke arbeidsfaktorer bidrar til sykefravær og uførepensjonering, påpeker Stein Knardahl. Foto: Privat

Endringer i arbeidsinnhold kan ha bidratt til å senke motivasjon og tilknytning.

Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.

Sykefraværet er for høyt i Norge. Tiltakene for å få ned sykefraværet følger to prinsipper: Det ene prinsippet er forebygging ved å sørge for gode arbeidsplasser med godt arbeidsinnhold og godt og sikkert arbeidsmiljø. Dette prinsippet bygger på solid vitenskapelig dokumentasjon for at forhold på jobben bidrar til helseproblemer, nedsatt arbeidsmotivasjon, sykefravær og uførepensjon.

Det andre prinsippet er tiltak rettet mot det enkelte individ med helseutfordringer. Dette prinsippet bygger på undersøkelser som viser at mange blir gående sykmeldt altfor lenge, og at det er «uforklarlige» forskjeller i sykefravær mellom ansatte med nokså likt arbeid.

Kritiserer tiltak

Arbeidstilsynet jobber etter det første prinsippet, mens Nav forholder seg til det enkelte individ.

Professor Arnstein Mykletun kritiserer tiltak på arbeidsplassene. I Aftenposten 15. august skriver han: «Slik jeg leser forskningen, har vi ikke grunnlag for å hevde at hele 30 prosent av det norske sykefraværet skyldes arbeidsmiljøforhold.» Han baserer dette på at det er store forskjeller mellom Norge og Sverige, at IA-avtalene ikke har gitt resultater, og at «Nyere forskning viser imidlertid at arbeid faktisk gir bedre helse».

Selv om man er professor, må man dokumentere det man legger frem. Vitenskapelige studier viser at spesifikke arbeidsfaktorer bidrar til sykefravær og uførepensjonering. Arbeidsfaktorer bidrar også til motivasjon for jobben.

Det er korrekt at de som er i arbeid, har bedre helse enn de som er utenfor. Men dette kan også skyldes at de er i arbeid fordi de er friske. En fransk studie viste at blant dem som hadde stort arbeidspress og var lite tilfreds med jobben, var det mange som fikk bedre helse etter pensjonering.

Stor variasjon

Folketrygdlovens paragraf 8–4 sier at «Sykepenger ytes til den som er arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes sykdom eller skade». Vurderingen av arbeidsevne baseres på balansen mellom (1) den ansattes funksjonstilstand og plager og (2) det som kreves for å utføre arbeidsoppgavene. Arbeidet utgjør altså den ene halvparten av arbeidsevne.

Pasient og lege beslutter om sykmelding basert på hvordan de oppfatter arbeidsoppgavene, hvorvidt det er mulig å utføre jobben med den arbeidsevnen og de helseplagene pasienten har, og forventninger om forverring hvis man arbeider. Tilrettelegging av arbeidet er ikke nok hvis den ansatte mistrives eller er overbevist om at arbeidet er skadelig.

Mykletun påpeker at arbeidsmiljøproblemer kan være subjektive. Dette gjelder også virkninger av sykdom. Mange helseproblemer kan ikke påvises objektivt: Ryggsmerter og andre smertetilstander og psykologiske tilstander som depresjon er subjektive problemer. Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad, sykdomsopplevelse og sykdomsadferd selv med samme diagnose. Forventninger, læring og usikkerhet kan forverre smerter og arbeidsuførhet.

Sykefraværet har ikke gått ned under årene med IA-avtalen. Det er først i de siste årene IA-avtalen har satset på forskningsbasert informasjon om hvilke arbeidsforhold som har betydning for helse og sykefravær.

Under årene med IA-avtalen har store deler av arbeidslivet endret måtene å organisere arbeidet på. Arbeidsinnholdet i svært mange jobber er endret med digitaliseringen. Endringer i arbeidsinnhold kan ha bidratt til å senke motivasjon og tilknytning til jobben.

Stein Knardahl har arbeidet med forskning om arbeid, helse og sykefravær i mer enn 20 år. Han ledet kunnskapsgjennomgangen om arbeidsforhold av betydning for sykefravær for Norges forskningsråd i 2016 og kunnskapsgjennomgangen for Nordisk ministerråd om arbeidsforhold av betydning for uførepensjonering i 2017 og var medlem av Almlid-utvalget som utredet sykefravær og frafall i helse- og omsorgstjenestene i 2010.