5 hours ago
4
Privat / PrivatFørst uten telefonen forsto jeg hvor avhengig jeg var.
Skribent og student
For noen uker siden opplevde jeg «blackout» i Portugal, der jeg studerer.
Hva nå? tenkte jeg. Blir jeg bare inne til jeg får ladet mobilen min?
Men noe magisk skjedde.
Folk kom ut. Vi spilte kort, drakk vin og snakket med fremmede. Noen dro frem en høyttaler, andre en fotball. Alle virket bare mye mer til stede.
Hele opplegget minnet faktisk mer om en festival enn en strømkrise.
Og da jeg fikk tilbake strøm på mobilen, og fikk ufrivillig opp min femte fyllavideo på rad fra Roc Boyz på Snap, tenkte jeg:
Nå får det faktisk være nok.
Jeg er lei av konstant stimuli av meningsløst innhold.
TikTok på do, reels i køen, podkast på vei til butikken.
Skjermen har tatt for stor plass av hverdagen min. Og dessverre er jeg en del av majoriteten som opplever det slik.
For over halvparten av oss unge går minst tre timer hver dag til ren skjermtid.
Å kjede seg har nesten blitt et faresignal og ikke et pusterom.
Og hva er konsekvensen av at vi aldri trenger å kjede oss? Jo, vi blir syke.
Én av tre ungdommer opplever digitalt stress, og nesten 40 prosent av jenter i videregående sier at sosiale medier gjør dem mer stresset.
Samtidig rapporteres det om økt angst, dårligere søvn og svekket selvfølelse.
Og hvem vet hva som skjer med tankene vi egentlig skulle hatt, når vi hele tiden fyller dem med innhold.
Det er sjelden vi bare er. Uten lyd, uten skjerm, uten å være tilgjengelig. Det er alltid noe nytt å skrolle, høre, svare på.
Kanskje vi trenger en kollektiv time-out?
Er du hektet på mobil, podkast og musikk i hverdagen?aJa, jeg er nesten konstant underholdt med noebIkke alltid, men mer enn jeg vilcNei, jeg er god til å være til stede Bare én dag hvor alt er skrudd av og vi er skrudd på. En dag uten mulighet til å skrolle seg bort, og uten lyddemping. Nesten som en slags mental helligdag.
Hva om vi bare koblet ut, alle sammen, én gang i måneden?
Ikke for å vlogge om det på Instagram etterpå, men som en ordentlig greie.
En dag uten mulighet til å skrolle seg bort, og uten AirPods i ørene. En slags mental helligdag.
Jeg sier ikke at vi må slette alt og gå tilbake til fasttelefon og muligens brevduer.
Men kanskje du kan spørre deg selv: Når var sist gang du var uten stimuli fra telefonen din en hel dag?
English (US)