Svarer Kristjánsson: Skaper et inntrykk av at dem som bruker fleksible ordninger, jukser

Steinar Juel svarer Mímir Kristjánsson (bildet) om hjemmekontor og fleksitid i arbeidsslivet. Foto: Heiko Junge, NTB

Mímir Kristjánssons beskrivelse etterlater et inntrykk av at dem som bruker fleksible ordninger, jukser.

Stortingsrepresentant Mímir Kristjánsson (R) skriver i et debattinnlegg i Aftenposten 6. januar om et «nytt klasseskille». Det går mellom dem som har stor fleksibilitet i når og hvor de jobber, og andre. I innlegget er han særlig opptatt av dem som kan ha hjemme- og hyttekontor, sett opp mot dem som ikke kan ha det.

Selv om han mener at dette er «dypt urettferdig», foreslår han ingen tiltak. Å forby det vil være en usedvanlig dårlig idé.

Det er riktig at yrker er forskjellige, og alle gir ikke mulighet til fleksible ordninger. Mitt inntrykk er at andelen ansatte med fleksible ordninger er økt over tid. Fleksitid har eksistert lenge og gjelder på mange arbeidsplasser.

Det samme gjelder muligheter til å jobbe ekstratimer som kan tas ut i fridager. Slike ordninger finnes blant annet i bygg- og anleggssektoren.

Hjemmekontorordninger er av relativt ny dato. Halvsyke kan da bruke sin restarbeidsevne i stedet for å melde seg syke. Hjemmekontor og avspaseringsmuligheter gjør det også lettere å ta en jobb hvor reiseveien i utgangspunktet er lang.

Kristjánssons beskrivelse etterlater et inntrykk av at dem som bruker fleksible ordninger, jukser.

Selvsagt kan ordningene misbrukes. Skjer det, er det arbeidsgivernes ansvar å ta tak i det. Ingen er interessert i å ha ansatte som ikke yter i tråd med det de er betalt for.

Arbeidsgivere opplever nok som regel at ansatte med for eksempel hjemmekontor yter mer enn ellers. Fleksibilitet er et gode.