Dollaren er den største og mest likvide valutaen i verden. Det betyr at den er lett å kjøpe, selge og veksle, og at det alltid finnes mange aktører som handler med den.
Nær halvparten av alle globale transaksjoner skjer i dollar.
Vanligvis styrkes dollaren og amerikanske statsgjeldspapirer når børsuroen herjer. Men de siste ukene har også dollaren blitt svekket.
Dollaren har den siste tiden havnet på det svakeste nivået mot euroen på over tre år.
Det kan tyde på et enormt skifte i synet på verdens største økonomi.
Børser verden over har falt etter at Trump innførte toll mot flere land. Uroen kan ha svekket tilliten til USA som marked, mener økonomer.
Foto: MICHAEL M. SANTIAGO / AFP / NTB– Helt siden etter andre verdenskrig, så har dollaren vært «verdensvalutaen», forteller finansprofessor Dagfinn Rime ved BI.
Valutastrateg Dane Cekov i Sparebank1 Markets tolker markedsbevegelsene som at investorene tror Trumps politikk vil skade USAs økonomi.
– De amerikanske finansmarkedene er vanligvis en trygg havn for investorer. De siste ukene har vi imidlertid sett tegn til at tilliten til USA ikke er like sterk som før, sier Cekov.
Sjekk hva det koster
Fra danske kroner
Til norske kroner
160,40Valutakurser fra Norges Bank.
Siste kurs fra 15.04.2025
– Trump vil svekke dollaren
USAs president Donald Trump uttalte i forrige presidentperiode at dollaren «var i ferd med å bli for sterk». Det mente han kunne skade amerikansk økonomi, fordi varene USA solgte til utlandet ble dyre sammenlignet med varer fra land med andre valutaer.
– Det er veldig, veldig vanskelig å konkurrere når du har en sterk dollar og andre land svekker egen valuta, sa Trump til The Wall Street Journal i 2017.
Det er derfor ingen tvil om at Trump faktisk kan ønske å svekke dollaren, mener BI-professor Rime. Svakere dollar kan styrke konkurranseevnen til USAs eksport.
– Trump vil jo svekke dollaren. Fordi hvis du for eksempel får flere dollar for én euro, så blir det billigere å kjøpe amerikanske varer, sier Rime.
En svakere dollar er positivt for amerikanske eksportbedrifter, forteller finansprofessor Dagfinn Rime.
Foto: Mathea Hallingstad Laugen / NRK– Akkurat nå så varierer det forferdelig mye. Men om valutakursen til dollaren blir varig svekket, kan det ha en positiv effekt for amerikansk eksport og amerikansk varehandel, sier Rime.
I tillegg til at en svakere dollar vil hjelpe amerikanske eksportbedrifter, kan den på en annen side gjøre varer fra utlandet dyrere for amerikanerne.
USA er i verdenstoppen på pistasj-eksport. Her sorteres nøtter på en pistasj- og mandelfabrikk.
Foto: Damian Dovarganes / AP / NTBFlykter til euroen?
At dollaren har svekket seg siste ukene samtidig som finansmarkedene har vært urolige, er altså helt spesielt. Dollaren har vært en enorm verdensvaluta med sterk tillit.
– Hvis vi for eksempel skal veksle fra norske kroner til meksikanske pesos, bruker vi gjerne dollar som mellomledd. Først kjøper vi dollar, deretter veksler vi til pesos. Det gjør dollarmarkedene helt unike, sier Rime.
Så hvor blir det av pengene – når investorene ikke lenger søker seg til dollar? Europa er det nest beste alternativet, forteller Cekov.
Investorer ser nå etter alternativer til dollaren. – På sikt kan euro, yen og pund bli mer attraktive, sier valutastrateg Dane Cekov.
Foto: Mathea Hallingstad Laugen / NRK– De siste par ukene har vi sett en flukt ut av USA fra investorenes side, hvor både amerikanske aksjer, statsobligasjoner og dollaren har falt i verdi. Når man ikke lenger ønsker å investere i USA, er det nest beste alternativet Europa. Vi ser at euroen har styrket seg bredt, og at tyske statsobligasjoner for eksempel har økt i verdi.
Etter dollaren er euro, japansk yen og britiske pund de mest brukte valutaene i verden.
Selv om flere søker seg til andre valutaer nå, tror ikke finansprofessor Rime at dollaren vil veltes av tronen.
– Å skifte hva som er den globalt viktigste valutaen, skal nok mye til.
– Samtidig kan det tenkes at dersom globale investorer slutter å bruke amerikanske statsobligasjoner som sin sikre plassering, og i stedet vender seg mot europeiske statsobligasjoner – for eksempel tyske – kan euroen etter hvert overta noe av denne rollen, men ikke fullstendig. Sier Rime.
Publisert 16.04.2025, kl. 12.49