Svaberg er en sterk stressdemper

Jeg mener at politikere og naturforvaltningen må få øynene opp for hvor viktig nærnaturen er for folks velvære, skriver innleggsforfatteren. Bildet viser Hvaler i Østfold. Foto: Tor G. Stenersen / Aftenposten / NTB

Jo større tilgang vi har på nærnatur, jo mindre stress vil vi oppleve. Likevel er nærnatur sterkt underrepresentert i naturvernet.

I dagens forståelse av begrepet «naturverdier» er det kun plass til «økosystemtjenester» og «arts- og naturmangfold». Disse to «verdiene» er de aller viktigste for menneskets og alle andre arters fortsatte overlevelse her på jorden, og det er derfor forståelig at dette får mest oppmerksomhet.

Men livet er så mye mer enn bare å overleve. Tenk hvor bedrøvelig alle de menneskene har det, de som simpelthen overlever i mange år, men som lever med mye stress og ubehag. Fraværet av stress (som egentlig er ulike signalstoffer kroppen produserer basert på ytre og indre omgivelser, for eksempel kortisol) har mange navn, slik som livskvalitet, velvære eller det latinske bella vita.

Dessverre er det denne siste naturverdien, nemlig den positive, stressreduserende effekten natur og landskap har på oss mennesker (både vår fysiske og psykiske helse), som den norske naturforvaltningen virkelig skorter på.

Den naturen som har høyest relevans for stressnivåene våre, er naturen som vi har mulighet til å betrakte, besøke og kjenne på i hverdagen vår – nærnaturen. Jo større tilgang vi har på nærnatur, jo mindre stress vil vi oppleve. Likevel er nærnatur sterkt underrepresentert i naturvernet.

Dette har en enkel årsak: Siden dagens naturvernarbeid utelukkende foregår gjennom et fokus på arts- og naturmangfold, især nasjonalt sjeldne naturtyper som edelløvskog og arter knyttet til disse, faller mye nærnatur som historisk har vært sterkt påvirket av mennesker, utenfor som kandidater.

Samtidig blir bratte fjellskrenter i ødemarken uforholdsmessig aktuelle. Det å verne slik natur, som i sin utilgjengelige plassering eller utforming er irrelevant for samtlige utbyggere og skogbrukere, kaller jeg symbolsk vern.

Naturens kunstverk

Norges geologi er svært mangfoldig både når det kommer til bergarter og i utformingen og presentasjonen av disse, kanskje mer enn noe annet land her i verden. I tillegg har Norge hovedandelen av forekomsten av et svært vakkert mikrolandskapselement som internasjonalt nærmest er begrenset til FennoskandiaFennoskandiahttps://snl.no/Fennoskandia, nemlig svaberget.

I grunnen er ikke svaberg noe spesielt eller «bevaringsverdig» i streng forstand. Det er et dødt berg, akkurat som alle andre berg. Men psykologien viser at hjernen opplever størst ro og velbehag ved myke, runde, glatte former, fremfor kantete. I tillegg behages øyet også meget av organiske former og mønstre generelt.

Det vil si at svaberg som landskapselement trolig har sterkere potensial som stressdemper enn noe annet. Likevel har svaberget heller ingen spesiell beskyttelse i den norske naturforvaltningen.

Det unike ved berg og stein, i motsetning til alt annet i naturen, er at det ikke kan restaureres. Det gjør tapet ekstra smertefullt.

Svaberg har ingen spesiell beskyttelse i den norske naturforvaltningen, skriver innleggsforfatteren Albert Vogl. Foto: Privat

Vern, og vern riktig!

Jeg mener at politikere og naturforvaltningen må få øynene opp for hvor viktig nærnaturen er for folks velvære, og at de må ta større ansvar for de internasjonalt unike geologiske herlighetene norsk natur har å by på. Dette kan gjøres konkret ved et par enkle grep:

Norske særegenheter i geologien, herunder svaberg, og spesielle bergarter som larvikitt, drammensgranitt, kalkskifer, rombeporfyr og lignende bør vernes spesielt og tillegges verneverdi i forvaltningen.

Bratte lier og juv langt unna bebyggelse bør nedprioriteres i vernearbeidet.

Verneformer som landskapsvernområde og friluftslivsområde bør i større grad tas i bruk generelt, men også spesielt for å verne artsfattig nærnatur.