SV-nestor ut mot eget parti: – Kom som et sjokk

2 hours ago 1

Det koker i SV etter en heftig politisk uke. Slaget om Melkøya havnet i skyggen av norske Epstein-koblinger og straffesaken mot Marius Borg Høiby denne uka, men innad i SV er følelsene sterke.

At partiet trakk støtten til et forslag som hadde til hensikt å stanse arbeidet med elektrifisering av Equinors gassanlegg på Melkøya utenfor Hammerfest, provoserer SV-ere i flere miljøer.

En av dem som reagerer er den kjente naturfilmfotografen Arne Nævra. SV-veteranen er tidligere stortingsrepresentant og administrator for partiets naturpolitiske nettverk.

– Jeg syns det var forferdelig skuffende og direkte feil. Det er veldig uheldig, både strategisk og faglig.

På spørsmål om hvordan han synes SV-ledelsen har håndtert Melkøya-saken, svarer han som følger:

– Jeg synes de håndterte den dårlig. Det kom som et sjokk på mange i SV at vi ikke sto ved innstillingen fra komiteen.

Dette er Melkøya
Hva er Melkøya?
Melkøya ved Hammerfest i Finnmark er et gassprosesserings- og LNG-anlegg som mottar naturgass fra Snøhvit-feltet. Anlegget ble satt i drift i 2007.
LNG-gass eller Liquefied Natural Gas er Naturgass som er kjølt ned, slik at den blir flytende og tar mindre plass og enklere kan fraktes.
Hva gjøres på Melkøya?
LNG blir i dag hentet opp fra Snøhvitfeltet og sendt i rør fra havbunnen til Melkøya. På Melkøya blir gassen renset, tørket og kjølt kraftig ned.
I dag brennes naturgass i et eget gasskraftverk på Melkøya for å kunne sikre nok energi til å drifte denne aktiviteten. Dette er veldig energikrevende, og gjør Melkøya til ett av landets største områder for klimagassutslipp med omtrent 900.000 tonn i året.
Etter at gassen er kjølt ned eksporteres den til Europa. Etter Russlands krig i Ukraina har Europa kjøpt langt mer LNG. Norge har blitt sett på som en stabil leverandør.
Hva betyr det å elektrifisere Melkøya?
I 2023 sa regjeringen Arbeiderpartiet og Senterpartiet ja til at Equinor kan elektrifisere gassanlegget på Melkøya.
Elektrifisering betyr at prosessen med å hente ut og kjøle ned LNG-gassen skjer gjennom strøm fra land - gjennom strømnettet og ikke gjennom forbrenning av gass.
Det at strømmen hentes fra land betyr at gasskraftverket på Melkøya kan stenges og at utslippene fra anlegget vil gå ned.
Motargument 1: Strømmangel og dyrere strøm
Anslag viser at Melkøya vil bruke to prosent av all strømmen i hele Norge. Det gjør at motstandere i Nord-Norge frykter strømmangel, og en eksplosjon i sine gunstige strømpriser. Bedrifter i Nord-Norge sliter allerede med nok tilgang til kraft, og frykter at dette vil gjøre det enda vanskeligere.
For å kompensere for dette planla regjeringen at de samtidig skulle bygge ut ny produksjon av kraft i Nord-Norge, så det ble mer strøm å ta av. Det har blitt vanskeligere enn antatt.
Motargument 2: De som er opptatt av klima
Frykter at elektrifisering forlenger levetiden til Snøhvit. Andre klimaaktivister og partier som SV og Venstre mener elektrifisering tross alt er bedre enn å fortsette som før, med store utslipp fra dagens sterkt forurensende gasskraftverk. Men i stedet for å bygge ut vindkraft på land, vil partiene enten hente strøm fra havvind eller bygge nytt gasskraftverk med rensing.
MDG mener på sin side at elektrifisering kun vil forlenge levetiden til gassfeltet, når målet er å få slutt på utvinningen av olje og gass.
Motargument 3: strømlinjer gjennom beiteområder
Det må trekkes forsterkede strømlinjene mot øya, for å kunne få nok strøm frem. De skal gå gjennom beiteområder fra rein, som har utløst et søksmål fra Sametinget.
Sametinget tapte i tingretten, men har anket dommen.
Hvor står saken nå:
Rødt la frem et forslag i Stortinget, som ber om at Statnett frigir kraften som er tildelt elektrifiseringsprosjektet på Melkøya. Denne strømmen skulle i stedet kunne bli brukt av andre næringsaktører.
Fremskrittspartiet, MDG, Senterpartiet, KrF, Rødt og SV varslet at de ville stemme for forslaget og sikre det flertall. Men SV snudde i tolvte time, og forslaget falt.
Som begrunnelse pekte SV på et brev fra energiminister Terje Aasland til Stortinget, hvor det står at et slikt vedtak vil være ulovlig å følge opp.

Raseri

NRK har snakket med flere kilder i SV og sett skjermdumper fra interne forum som bekrefter at spørsmålet engasjerer sterkt.

Ifølge kritikerne burde partiet ha sikret flertall for forslaget, som de mener kunne ha stanset eller i det minste bremset planene om vindkraftutbygging og store naturinngrep i Finnmark.

Arbeidet er nemlig i gang med å bygge ut krafttilgangen i Finnmark ved hjelp av landfaste vindturbiner. Slik håper myndighetene å unngå strømmangel og økte priser når Equinors anlegg på Melkøya skal forsynes med kraft fra land i stedet for dagens sterkt forurensende gasskraftverk.

SVs samepolitiske råd er på linje med Nævra.

– Vi er skuffet over snuoperasjonen. Vedtaket kunne vært en mulighet til å sette brems på en prosess som har vært uten konsultasjoner, sier rådets leder, Lina Márjá Allas Karlsen.

En person holder en mikrofon og snakker engasjert under et arrangement. I bakgrunnen sitter en annen person med notater. Det er en kopp på bordet foran dem, og noen papirer er synlige. Rommet har en nøytral innredning med en tavle synlig i bakgrunnen.

Hun mener elektrifiseringen av Melkøya bør skje ved flytende havvind i stedet. Det er også SVs primære holdning, men ikke noe det er flertall for på Stortinget.

– Vi forstår godt at Sápmi er redde for landområdene som er grunnlaget for både liv, næring og kultur. Selv om vi har fått stortingsgruppas forsikringer om at SV fortsatt kjemper mot vindkraftplanene, sier hun.

Dette må du vite om Melkøya

Kva er Melkøya?
Melkøya utanfor Hammerfest i Finnmark er eit viktig industriområde.
Equinor har eit gassanlegg på øya. Anlegget tar i mot naturgass frå petroleumsfeltet Snøhvit i Barentshavet og gjer gassen om til flytande naturgass (LNG). Gasskraftverket bruker naturgassen til produksjon av elektrisk energi. Equinor produserer gass for eksport.
Equinor har fått ja frå regjeringa til å elektrifisere gassanlegget – noko som betyr at gasskraftverket vil bli lagt ned. Anlegget skal i staden drivast med kraft frå det vanlege straumnettet.
Gasskraftverket slepp ut store mengder karbondioksid årleg og er eit av Noreg sine største område for utslepp.
Kva er konflikten rundt Melkøya?
Konflikten byrja i 2023 då regjeringa gav Equinor ja til å elektrifisere gassanlegget på Melkøya.
Ønsket er at anlegget skal bruke straum frå land, istadenfor gass produsert i gasskraftverket på øya. Det vil også redusere klimagassutslepp frå anlegget, som i dag slepp ut store mengder karbondioksid.
Hovudspørsmålet i konflikten er korleis anlegget skal bli drifta i framtida.
Fleire fryktar at elektrifiseringa vil føre til:
- Dyrare straum for privat personar og verksemder
- Kraftmangel til andre industriprosjekt i Finnmark
- Utbygging av vindkraft som kan få konsekvensar for natur og dyreliv
- Konsekvensar for reindrift i Finnmark
Kva er situasjonen no?
Raudt fekk først fleirtal for eit omstridd forslag som la til rette for å tildele straumen frå Melkøya til andre næringsaktørar. Opprinneleg gav Statnett berre Equinor tilgang til energien.
Seinare trakk Sosialistisk Venstreparti (SV) støtta til forslaget – det vekte reaksjonar.
SV peikar på at forlaget ikkje hindrar utbygging av vindkraftverk. Dei fryktar at forslaget kan resultere i meir gasskraft og auka klimagassutslepp. Raudt meiner at SV si grunngiving er svak. Dei hevdar at SV gir etter for press.
I forrige veke sa energiminister Terje Aasland (Ap) at forslaget til Raudt var ulovleg og at det ikkje er mogleg å gjennomføre sjølv om det blir vedtatt.
SV peikar på dette som hovudårsak for at dei no snur, medan Raudt er ueinig i vurderinga om at forslaget er ulovleg.
Torsdag stemte Stortinget over ei rekke forslag om stans i elektrifisering av Melkøya – samtlege forslag blei nedstemt etter at SV snudde like før. Det betyr at elektrifiseringa vil halde fram.

Lina Márjá Allas Karlsen er heller ikke fornøyd med hvordan partiledelsen har håndtert saken.

– Siden saken kun har vært debattert i stortingsgruppa er det vanskelig for meg å si noe om hvordan prosessen der har vært. Men det jeg kan si, er at vi ikke har blitt involvert på en måte som vi hadde forventet, gitt alvoret i saken.

Får kjeft

Nestleder Lars Haltbrekken har stått i stormen for SV i Melkøya-saken, men også partileder Kirsti Bergstø har fått kritikk. Ikke minst på sosiale medier. Men Bergstø forsvarer partilinja, og mener det var rett å stemme imot det aktuelle forslaget fra Rødt.

– Det var et forslag som skapte mer problemer enn det løser, sier Bergstø.

NRK treffer henne i Oslo rådhus under markeringen av Samefolkets dag. Hun innrømmer at kritikken gjør inntrykk.

– Reaksjonene er delt. Veldig mange er glad for at SV har tatt ansvar. Andre er veldig skuffet, fordi man tenker at det betyr å godkjenne vindkraftanlegg. Men det gjør det ikke.

En person iført en tradisjonell samisk drakt står i en innendørs setting. Drakten har blå og røde farger, med detaljer i sølv og frynser. Omgivelsene har murvegger og lysfargede gulvfliser. Det er også noen uidentified elementer i bakgrunnen. (Bildebeskrivelsen er laget av en KI-tjeneste)

– Hva sier du til dem som mener SV nå bidrar til massiv utbygging av vindkraft i Finnmark?

– SV er mot vindkraftutbygginga i Finnmark. Mot at man skal bygge ned natur og fortrenge reindriften. Det har vi vært glassklare på hele veien. Men vi ønsker også å få ned utslippene på Melkøya. Det vil vi gjøre gjennom et gasskraftverk med fangst og lagring av CO₂, sier hun.

Men heller ikke dette forslaget fra SV fikk flertall da Stortinget stemte over saken denne uka. Dermed blir dagens forurensende gasskraftverk stående inntil videre, samtidig som kraftutbyggingen i Finnmark får fortsette, advarer Nævra.

– Det var ett eneste forslag som ville få flertall, og det var jo dette forslaget fra Rødt, sier han.

– Vi fikk ingenting

Arne Nævra mener en gylden anledning glapp for en ny utvikling i saken.

– Vi fikk ingenting. Det er blitt en slags regel nå at Støre bare regner med at SV kommer for å ordne opp og redde regjeringen. Og det er en vane som jeg ikke liker, det må jeg si. Arrogansen til Arbeiderpartiet har vokst med størrelsen deres.

– Hvordan påvirker dette SVs troverdighet i naturvernsaker og i møtet med samiske interesser?

– Troverdigheten går ned på to plan. Vi har klart å åpne for at alt fortsetter som før. Equinor får strøm fra land, og det betyr både at naturen lider og at annen industri ikke får kraft, sier Nævra og fortsetter:

– Så er det veldig rart at vi ikke kan vise at vi er til å stole på. At vi ikke kan holde fast ved noen synspunkter som har vart over tid.

Han sier håndteringen bærer preg av et hastverksarbeid som «skjedde over hodet på ganske mange».

– Hva bør Bergstø gjøre nå?

– Bergstø bør kalle sammen kritikerne til et møte og samle partiet. Det bør bli en diskusjon som viser at man tar dette seriøst. Det er ledelsens oppgave.

– Opprivende diskusjon

Også i stortingsgruppa er synet delt i saken. Ingrid Fiskaa, som i mange sammenhenger har vært en av Kirsti Bergstøs nærmeste allierte, er nå på kollisjonskurs med partilederen.

– Jeg ville ha stemt for naturen og reinbeitene og i tråd med demokratisk fattede vedtak i SV dersom jeg var til stede i Stortinget i dag. Jeg har argumentert for og stemt for det i stortingsgruppa, sa hun til NRK tidligere denne uka.

På Facebook fulgte hun opp i går:

– Ingen av oss tror forslaget i seg selv ville ha løst alle problemer. I seg selv ville det ikke ha stoppet et eneste vindkraftverk. Men det var den eneste realpolitiske muligheten til å stoppe den prosessen som er i gang. Det var en fot i døra, skriver hun.

Bergstø mener Fiskaa tar feil:

– Grunnen til at vi stemte mot å trekke kraften fra Equinor og tildele den til andre, er at det ville innebære å prioritere kraftkrevende datalagringssentre, som heller ikke er uproblematisk. For det er de som står i køen, sier hun og fortsetter:

– Hadde det vært sånn at det forslaget ville lagt alle vindkraftplaner som er kontroversielle i naturen, bort, så hadde vi stemt for, men det gjør det ikke.

– Hvordan skal du jobbe for å samle frontene i partiet framover?

– Det blir en viktig jobb å samle laget, samle frontene og gå samlet i lag framover.

Publisert 07.02.2026, kl. 15.04

Read Entire Article