SV-kompromiss om strøm

Hovedpunktene i SVs nye kraftpolitikk er blant annet:

Det opprettes et statlig foretak for kjøp og salg av strøm, som skal tilby langsiktige og forutsigbare avtaler til husholdningene, industrien og øvrig næringsliv til en rimelig pris over hele landet. Selskapet skal dessuten bidra til å finansiere nye fornybare kraftprosjekter.

Innføre et toprissystem for husholdningene der målet er at nødvendig strømforbruk er vesentlig rimeligere enn luksusforbruk.

Avvikle førstemann-til-mølla-systemet ved tildeling av nye kraftkontrakter, og sikre forutsigbare avtaler til industrien.

Si nei til EUs fjerde energimarkedspakke og fornybardirektivet, og melde Norge ut av EUs energiunion og energibyrået ACER. Men SV vil innføre de enkelttiltakene i energimarkedspakken som fremmer klima og miljø uten å avgi suverenitet.

De hardeste EU-kritikerne måtte altså droppe en fullstendig avvisning av alt som kommer fra EU, og akseptere noen formuleringer om utredninger. Mens klima-fløyen fikk inn at SV vil innføre EU-regler som er bra for miljøet og ikke avgir suverenitet. 

Det ble heller ingen kobling av norsk strømpris til hva det faktisk koster å produsere strømmen. 

FORNØYD: SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken er fornøyd med kraft-kompromisset i SV. Foto: Odd Arne Hartvigsen / TV 2

Men kompromisset er lite detaljert og mange elementer må avklares før det kan gjennomføres i praksis. 

– Hvordan skal man skille mellom nødvendig forbruk og luksusforbruk?

– Det må utredes, så det må vi komme tilbake til. Det samme gjelder det nye statlige strømselskapet. Vi kan ikke ta strømmen av børs før alt er på plass, sier SVs klimapolitiske talsperson Lars Haltbrekken til TV 2.

Men selv om SV vil ta kraften av børs, skal det fremdeles eksistere et spotmarked for kraft. 

– Noen ganger produserer vannkraftselskapene mer kraft enn det de selger til husholdningene, industrien og næringslivet gjennom disse fastpriskontraktene. Og da må de ha muligheten til å selge det overskuddet i spotprismarkedet. Og dette gjør jo da at vi kan selge overskuddet vårt til for eksempel utlandet, sier Haltbrekken.

Han innrømmer at begge fløyer i kraftpolitikken i partiet har gitt og tatt litt for å komme til dette forliket.

– Vil dette la seg kunne gjøre innenfor EØS-avtalen? 

– Ja, det tror jeg. Å opprette et sånt statlig foretak mener jeg bør la seg gjøre innenfor EØS-avtalen. Vi har jo allerede i dag den ordninga med kraftkrevende industri som er godkjent av ESA, på at de kjøper strøm direkte fra produsentene, sier Haltbrekken til TV 2

Bergstø vil frede EØS-avtalen