Styrer Statkraft kun etter eget økonomisk resultat?

2 hours ago 2



I over 100 år har vårt statlige energiselskap produsert og levert pålitelig og rimelig strøm til næringsliv og husholdninger.

Styrer Statkraft kun etter eget økonomisk resultat og ikke etter formålet med Energiloven, spør innsenderen. Foto: Lise Åserud / NTB

I dag er Statkraft Europas største leverandør av fornybar energi og en global markedsaktør innen energihandel. Men er det «vårt» selskap? Opererer de til samfunnets beste på en miljømessig og etisk forsvarlig måte, i overensstemmelse med folkeviljen – i Norge?

Statkrafts leveregler sier: «…er forpliktet til å handle på en bærekraftig, etisk, trygg og ansvarlig måte og å overholde alle gjeldende juridiske krav uavhengig av sted. Det er også Statkrafts politikk å handle i samsvar med relevante internasjonale konvensjoner, rammeverk og retningslinjer fastsatt av internasjonale organisasjoner.» «Ansvarlig forretningsatferd handler også om bærekraft, inkludert respekt for menneskerettigheter og arbeiderrettigheter, og omsorg for miljø og klima». Under Forretningsetikk og compliance står det: «Vi har nulltoleranse mot å tilby, gi, akseptere, be om eller motta bestikkelser eller andre utilbørlige fordeler».

Foto: Anne Lise Norheim

Tove Rasmussen

Styreleder, Motvind Sørvest

Energiloven er det juridiske rammeverket for å produsere, overføre og omsette energi. «Formålet med loven er å sikre at produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi foregår på en samfunnsmessig rasjonell måte. Her står samfunnsøkonomiske beregninger sterkt, men det skal også legges vekt på andre, ikke-kvantifiserbare hensyn som natur og miljø.»

I forbindelse med fremlegging av resultater for 3. kvartal 2025 og på spørsmålet «Hvis dere sliter, er det sånn at de andre sliter enda mer?» - sier Statkraft-sjef Birgitte Ringstad Vartdal: «Det skal jeg ikke spekulere i, men vi har fortsatt oppnådd 12 prosent mer enn systempris over de siste fem årene.» (EnergiWatch 30.10.2025). Styrer Statkraft kun etter eget økonomisk resultat og ikke etter formålet med Energiloven?

Statkraft er majoritetseier i Fosen Vind. Høyesterettsdom i 2021 slo fast at vindkraftutbyggingen var ulovlig fordi den krenker reindriftssamenes rett til kulturutøvelse iht artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Hvordan kunne Statkraft bygge vindkraftanlegg og opprettholde drift av disse etter Høyesterettsdom – og nå planlegge nye anlegg i reindriftsområder – når politikken er å handle i samsvar med internasjonale konvensjoner?

Vindkraft truer også nå Vennesla

Åpen

Nylig har Statkraft tilbudt grunneiere i Vennesla betydelige beløp for å være med i videre planlegging av vindkraftverk fram til konsesjonssøknad – anlegg i urørt natur, nær verneområder og i strid med kommunens arealplan. Man kan lure på hvor grensen for «bestikkelser eller utilbørlige fordeler» går.

På Moifjellet i Bjerkreim fikk Statkraft avslag fra departementet i 2012 grunnet naturverdier – planområdet for vindkraft hadde hubro, nasjonalt viktige rovfugltrekk og truet naturtype kystlynghei. Siden er det bygget en rekke vindkraftverk i områdene rundt, og naturverdiene er mer truet enn noen gang. Likevel har Statkraft startet ny konsesjonsprosess. Omfattende undersøkelser avdekket alvorlige konsekvenser. Likevel klarer selskapet gjennom «avbøtende tiltak» å redusere konsekvensene til moderate og går videre med planene. Ett konsekvensområde foreslås det imidlertid ingen avbøtende tiltak for: Reduserte eiendomsverdier for naboer. Det får de uheldige dekke selv.

Lanserer vindkraft­planar i høgfjellet

I Bygland planlegger Statkraft vindkraftanlegg i Urdehei, del av Setesdal Austhei villreinområde opprettet av Regjeringen i 1980. Den nasjonale ansvarsarten er truet av menneskelig aktivitet. På informasjonsmøtet Statkraft hadde for kommunestyret, ble det understreket at arbeidet ville bli stoppet dersom det i utredningsarbeidet ble funnet uakseptable konsekvenser. Med allerede eksisterende kunnskap om vindkraft og villrein - og med eksempelet fra Moifjellet, er det god grunn til skepsis.

Jordalsbø seier nei til Statkraft

Åpen

På Smøla planlegges «repowering» med dramatisk større vindturbiner. Det er blant annet registrert over 100 drepte havørn ved dagens anlegg, og en rapport dokumenterer at øya har internasjonalt viktige fugleområder. Bernkonvensjonen og BirdLife ber om at planene stanses. Statkraft fortsetter.

I en omdømmeundersøkelse utført av Opinion/Norstat i 2024 ble kraft- og energibransjen dårligere enn gjennomsnittet på alle punkter, bortsett fra økonomiske fremtidsutsikter (EnergiWatch 03.10.2024). Ekstra provoserende blir Statkrafts opptreden når over halvparten av oss er imot vindkraft der vi bor, fordi vi har erfart konsekvensene. Forskere sier at vindkraft på land er dødt. Som eiere vil vi faktisk ikke ha et selskap som opererer i strid med folkeviljen - og tilsynelatende i strid med mye mer. Det er ikke vårt Statkraft.

Read Entire Article