Studier og jobb lar seg kombinere – også for kongelige

Prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus er entusiastisk til stede under fotball-VM. De skal også se Norge–Brasil søndag. Foto: Nora Savosnick

Jeg har selvfølgelig ikke argumentert for at landets fremtidige statsoverhode ikke skal ta en utdanning.

I noen år har jeg iblant tatt opp behovet for at kronprinsparets voksne barn bidrar til å holde hjulene i kongehuset i gang, og den siste tiden har det begynt å skje ting.

Den inntil nylig nesten ukjente prins Sverre Magnus har fått en offentlig profil – og folk liker det de ser.

Etter hjemkomsten fra Australia har også prinsesse Ingrid Alexandra utført flere oppdrag, og samtlige stortingspartier har gått inn for å la henne vikariere som regent. Bildene av prinsessens og prinsens entusiastiske nærvær ved VM-kampen mot Senegal gikk sin seiersgang på internett.

Det er godt nytt for et kongehus som har opplevd mye motgang. I mai viste en meningsmåling at bare 51 prosent i aldersgruppen 18–29 år vil beholde monarkiet etter kong Haralds død.

En medvirkende årsak er trolig at fraværet av kongelige som unge nordmenn kan relatere til, har fått kongehuset til å virke lite interessant eller relevant for den unge generasjonen. Prinsessen og prinsen bidrar nå til å revitalisere kongehuset.

Dårlig nytt for republikanerne

For republikanerne, som har hatt et par gode år, er dette dårlig nytt. Det er dermed ikke overraskende at erkerepublikaneren Kjetil B. Alstadheim vil se mindre av dette. «La henne studere», skriver han om prinsesse Ingrid Alexandra, med meg som adressat. Det er et klassisk stråmannsargument.

Jeg har selvfølgelig ikke argumentert for at landets fremtidige statsoverhode ikke skal ta en utdanning. Det har meg bekjent heller ingen andre gjort. Jeg har hele tiden vært tydelig på at det dreier seg om oppgaver ved siden av studier, ikke i stedet for studier.

Selv om det er sykdom i kongefamilien, stanser ikke verden opp, og det er mange oppgaver som må utføres. Alstadheim mener at monarkiet neppe bryter sammen om «kongefamilien ikke rekker å være på alle skiløp eller i alle kongelige begravelser». Faren er ikke akutt sammenbrudd, men gradvis forvitring.

Synlighet er avgjørende

For et kongehus er synlighet avgjørende. Ser ikke folk hva de kongelige gjør, forstår de ikke hva som er vitsen med dem. Allerede før marerittåret 2024 hadde oppslutningen om monarkiet sunket i flere år, i takt med at aldring og sykdom gjorde at antallet offisielle oppdrag ble færre og kongehuset dermed mindre synlig.

Ettersom alle andre har redusert eller gitt fra seg de offisielle oppgavene sine, har det meste blitt lempet over på kronprinsen, men selv om han har arvet sin mors energi, er det grenser for hvor mye han kan gjøre.

Noen liker å betrakte kongefamiliens arbeid som meningsløs snorklipping, men i både kultur- og næringslivet, og ikke minst i Utenriksdepartementet, ser man en verdi i at kongehuset fremmer norske interesser. Det var naturligvis en grunn til at kronprinsen dro på offisielt besøk til Japan i begynnelsen av juni, til tross for kronprinsessens svært alvorlige tilstand. Det holdt ikke med fiskeriministeren.

Når noe skjer, drar folk til Slottet

Fotball-VM har også vist tydelig at folket ønsker at kongefamilien skal være til stede sammen med oss. Etter seieren over Senegal toget folk til Slottet mens de sang «Vi skal vekke kongen».

Alstadheim ville kanskje ha foretrukket at de hadde toget til statsministerboligen eller sunget «Vi skal vekke stortingspresidenten», men denne lyse junimorgenen så vi at når folket feirer Norge, søker de til Slottet og vil ha med kongefamilien på festen.

Kongen var ikke å se, men bildene av barnebarna på tribunen i New Jersey fylte tomrommet. Etter seieren over Elfenbenskysten ble det igjen folkefest på Slottsplassen, men denne gangen var kongefamilien helt ute av syne. I kommentarfeltene ga mange uttrykk for at de savnet at kongefamilien var med på festen.

Kongefamilien fikk allikevel rodd det i land da NRK neste dag publiserte en video av prins Sverre Magnus i landslagsdrakt som feiret seieren på T-banen – midt blant folket, der kongefamilien skal være.

Ingen motsetning mellom studier og offisielle oppgaver

Slik alders- og helseforholdene er i kongefamilien, er det ikke til å unngå at kronprinsparets voksne barn vil få et større ansvar. Det er selvfølgelig ingen motsetning mellom å studere på heltid og å utføre offisielle oppgaver på deltid.

De fleste heltidsstudenter har en deltidsjobb. Det er en del av den normale ungdomstiden som kronprinsparet har sagt at de ønsker at barna deres skal få oppleve.

Det er heller ingenting som tyder på at prinsessen og prinsen er mindre ressurssterke enn sine jevnaldrende og derfor ikke vil klare å være heltidsstudenter med deltidsjobb. For dem, som for andre unge, er det også en fordel å skaffe seg arbeidserfaring i løpet av studietiden – i deres tilfelle: erfaring med kongehusets arbeid.

Kongelige har forpliktelser som andre ikke har (og tilsvarende privilegier til gjengjeld) og er offentlige personer 24 timer i døgnet hele livet. Å leve et «normalt» liv lengst mulig er ikke den beste forberedelsen til et helt unormalt liv. Det er litt av grunnen til at de fleste kongehus sluser barna inn i det offisielle virket når de kommer i tenårene.

Endrede forutsetninger gjør at kongehuset nå må legge nye planer. Det er de kongehusene som greier å tilpasse seg endrede forhold som overlever. Bare republikanerne vil være tjent med at kongehuset lytter til Alstadheims råd om å bli mindre synlige og parkere den unge generasjonen i flere år fremover.

Trond Norén Isaksen har skrevet syv bøker om monarkiets historie.