Straffes Høiby for å være drittsekk? – Kommer inn i veldig bratt motbakke.

Oppførsel som er fullt lovlig, dukker stadig opp i rettssaken. Forsvarerne er kritiske: Kan moral og utsvevende oppførsel påvirke dommerne? Hør diskusjonen i podkasten «I retten».

Ellen Holager Andenæs og Petar Sukelic er Marius Borg Høibys forsvarere. De vil ha mindre snakk om moral i retten: – Vi kjører på bevisene. Foto: Tomm W. Christiansen

– Hvis det hadde vært straffbart å oppføre seg som en drittsekk, så hadde han blitt dømt. Men det er ikke det saken handler om, sa Ellen Holager Andenæs tidlig i rettssaken mot Marius Borg Høiby.

Hun har flere ganger oppfordret dommerne til å ikke tenke på moral når de skal avgjøre Høibys skjebne.

– Dommerne skal jo se på det straffbare, og hun var veldig tydelig på det skillet. Det sier krimjournalist Andreas Bakke Foss om Andenæs’ uttalelse.

I en fersk episode av podkasten I retten diskuterer vi nettopp dette: Tar moral for mye plass i denne rettssaken?

Hør episoden her. Nye episoder kommer hver torsdag i Podme og her på ap.no:

Kommer inn i retten i bratt motbakke

– Hele straffeloven er bygd på moral. Du skal ikke slå, du skal ikke drepe, du skal ikke voldta. I mange sammenhenger så er det jo likheter mellom hva man mener er umoralsk, og hva som man mener er straffbart, forklarer Henriette Willix.

Hun er forsvarsadvokat og daglig leder i advokatfirmaet Sulland. Willix har vært forsvarer i mange voldtektssaker tidligere. Derfor er hun ikke overrasket over at moral blir et tema også her.

– I en voldtektssak så vil jeg jo si at man alltid kommer inn i retten i en veldig bratt motbakke. Det er tatt ut en tiltalebeslutning hvor det står at politiet mener at klienten din har begått et seksuelt overgrep mot det som som oftest er en kvinne. Allerede der er det jo en skjevhet i maktbalansen, sier Willix.

Men brukes moral bevisst fra statsadvokatens side? Vi spurte:

– Han har ført som et hovedargument at han ikke ligger med sovende kvinner. På den måten blir hans karakter fremholdt av ham som et argument for frifinnelse. Da utforsker vi det temaet ytterligere, sier statsadvokat Sturla Henriksbø til Aftenposten.

– Det er en veldig lang vei fra å omtale kvinner nedsettende i en sånn guttastemning-gruppe til å begå et så alvorlig forhold som en voldtekt. Så jeg sliter nok litt med å se relevansen, sier Henriette Willix i podkasten.

Statsadvokat Sturla Henriksbø får kritikk fra forsvarerne for å fokusere for mye på moral i rettssaken mot Marius Borg Høiby. Foto: Tomm W. Christiansen

Det er flere eksempler fra rettssaken forsvarerne har reagert på. To eksempler:

• Chattelogger fra en kveld i Lofoten i 2023. Høiby er tiltalt for voldtekt denne kvelden, men han nekter straffskyld. Under forklaringen sin ble Høiby konfrontert med meldinger han hadde sendt til en kamerat, der han omtalte Lofoten-kvinnen i negative ordelag. Høiby kalte disse meldingene «forkastelig gutteprat».
• De har også reagert på at politiet legger frem Høibys Google-søk fra perioden etter at han ble pågrepet første gang.

Willix er opptatt av at spørsmål om moral og hvordan man oppfører seg, kan flytte fokuset bort fra hva som faktisk er straffbart.

– Hvis du har en klient som er tiltalt for en voldtekt, og så blir han konfrontert med at han så på masse porno noen dager senere. Det er jo fullt lovlig, så hva er poenget?

Hun har et navn på den vanlige taktikken: tåkelegging.

– Man vil skape et bilde av en «drittsekk» som har et forferdelig kvinnesyn. Ja vel, men hvor er linjen fra det til at man skal konsentrere seg om disse helt konkrete spørsmålene som tiltalen adresserer?

Anders Veberg (fra venstre), Andreas Bakke Foss og Tone Tveøy Strøm-Gundersen (lengst til høyre) følger rettssaken mot Marius Borg Høiby med podkasten I retten. Henriette Willix (foran) er gjest i denne episoden. Foto: Kari Mette Hole

Nye episoder av I retten kommer hver torsdag. I studio hever vi blikket og diskuterer det viktigste som kommer frem i retten. Du kan høre tidligere episoder her: