Straffens matematikk

Syv år og syv måneder i fengsel.

Det mener aktorene Sturla Henriksbø og Andreas Kruszewski er riktig straff for de 39 lovbruddene de vil ha Marius Borg Høiby dømt for.

Bak tallet ligger et innfløkt regnestykke. Straffens matematikk er ikke rett frem.

Hva forstod Høiby og ikke, i øyeblikket for de påståtte lovbruddene? Finnes det formildende eller skjerpende omstendigheter? Hvordan har andre domstoler reagert i lignende saker?

Og hvordan legger man egentlig sammen straffen for flere og lignende lovbrudd?

Ikke bare pluss

Henriksbø understreker at det i Norge, kanskje heldigvis, ikke er som i USA. Der kan man plusse sammen hvert lovbrudd og slik ende opp med straffer på flere hundre år.

Han viser til Høyesterett. De har sagt at i saker med flere lignende lovbrudd, skal man ta utgangspunkt i den strengeste straffen isolert, og så legge til rundt halvparten av det straffen kunne blitt for de andre lovbruddene.

Den strengeste straffen blir altså et slags gulv, et utgangspunkt, som resten av straffen beregnes ut fra.

Og da er det bare å begynne å regne.

Aktoratet mener at tiltaleposten for voldtekt på Skaugum i 2018 ville gitt den strengeste enkeltstraffen.

De mener Skaugum-saken i seg selv burde gi tre år i fengsel for Høiby.

Anklagene om voldtekt og filming i Lofoten mener de burde gi to år og åtte måneders fengsel, og sakene fra Oslo vest og fra et hotell to år hver.

Høiby nekter straffskyld for voldtektene og for seksuelt krenkende atferd mot kvinnene.

Med kvantumsrabatten kommer man da frem til rundt seks år og fire måneder kun for voldtektsanklagene.

Kruszewski understreker også – og her er det bare å holde tunga beint i munnen – at det ikke skal gis kvantumsrabatt på allerede kvantumsrabatterte straffeutmålinger.

Det gis altså ikke en ny kvantumsrabatt på totalen, selv om det er mange poster.

Skjerpende omstendigheter

I disse beregningene ligger det noen svært viktige momenter.

Lofoten-saken er den eneste som gjelder voldtekt med samleie, som er et strafferettslig mer alvorlig lovbrudd enn voldtekt uten samleie.

Hvordan kan påtalemyndigheten da mene at den skal straffes mildere enn Skaugum-saken?

Det sentrale her er den seksuelle aktiviteten mellom Høiby og kvinnene i forkant.

I Lofoten-saken har både kvinnen og Høiby forklart at de hadde flere frivillige samleier gjennom natten, før den påståtte voldtekten.

Også i Skaugum-saken er de enige om at det var et frivillig samleie først. Men aktoratet har lagt kvinnens forklaring til grunn, om at det skjedde på toalettet i kjelleren en stund før det som skal være en voldtekt, og at hun selv avbrøt det.

Det får altså betydning i skjerpende retning for påtalemyndighetens vurdering at voldtekten, ifølge kvinnen, skjedde uten foranledning etter at hun hadde kledd på seg og det hadde gått noe tid.

I alle voldtektssakene mener aktoratet at det er skjerpende at Høiby har filmet kvinnene uten at de selv var klare over det.

Henriksbø sier det gir handlingen «et fornedrende element». Han mener også filmingen «fratar handlingen en spontan karakter», som kunne vært formildende for Høiby.

«Regime av utrygghet»

Posten om mishandlingen i nære relasjoner mot Nora Haukland mener aktor isolert skulle gitt en straff på 11 måneder fengsel. Høiby nekter straffskyld.

Med kvantumsrabatt mener de det må gi et påslag på fem måneder til straffen.

Her legger aktorene til grunn to «alvorlige voldshendelser» gjennom forholdet, én på Skaugum og én i Alta. De peker også på seks konkrete hendelser med kroppskrenkelser.

I tillegg er det flere hendelser hvor de mener Hauklands handlinger gjør at det trolig ikke ville vært aktuelt å dømme Høiby for kroppskrenkelser. De mener likevel disse hendelsene viser at Haukland har levd i et «regime av utrygghet».

For det grove narkotikalovbruddet, hvor Høiby har erkjent at han fraktet 3,5 kilo marihuana fra Lørenskog til Tønsberg i 2020, mener aktoratet at han burde blitt straffet med 11 måneder fengsel alene.

Med kvantumsrabatt og 20 prosent tilståelsesrabatt mener de det burde gi et påslag på 4 måneder til den øvrige straffen.

Hendelsene med Frogner-kvinnen – vold, skadeverk, hensynsløs og seksuelt krenkende atferd og brudd på besøksforbudet – samler aktoratet i en sekkepost sammen med øvrige forhold.

Dette gjelder blant annet råkjøring, å ha vist fingeren og nektet å oppgi ID til politiet og en drapstrussel.

Alle disse øvrige forholdene mener påtalemyndigheten at bør gi et påslag på rundt 6 måneder til totalstraffen.

Høiby har stort sett erkjent forholdene knyttet til Frogner-kvinnen. Han erkjenner de fleste tilfellene av råkjøring og andre brudd på veitrafikkloven, og har erkjent å ha vist fingeren til politiet. Han har også erkjent å ha framsatt en drapstrussel mot en mann.

Lite annen strafferabatt

Det er ellers lite annet aktoratet mener bør gi noen rabatt eller fradrag til en eventuell straff.

Et spørsmål mange har stilt seg er om den massive medieomtalen kommer til å spille inn.

Politiadvokat Kruszewski hadde flere grunner til hvorfor de mener Høiby ikke skal få noen medierabatt.

Han viste blant annet til andre saker, som Baneheia, Orderud og Ingebrigtsen, hvor det ikke er gitt rabatt for den store mediedekningen av de tiltalte.

Høiby har også forklart at han opplever å ha mistet nettverket sitt som følge av saken. Kruszewski viser til straffesaken mot den tidligere polititoppen Eirik Jensen, som «opplevde et dramatisk statusfall». Det ble ikke gitt strafferabatt for det.

Til slutt viste Kruszewski til at Høiby har erkjent å ha begått lovbrudd etter at straffesaken mot ham ble innledet og medieomtalen startet. For påtalemyndigheten er det heller ikke «ønskelig» å gi strafferabatt «ut ifra hvilken kjendisstatus» en person har.

NRKs podkast «Krimrommet» følger rettssaken mot Marius Borg Høiby:

Bred pensel

Og da er vi altså, etter påtalemyndighetens matte, kommet til syv år og syv måneder fengsel.

Men også kvinnenes bistandsadvokater har vært i manesjen i dag. De krever Høiby for nesten 2 millioner kroner i erstatning og oppreisning til sine klienter.

Prosedyren til Frogner-kvinnens bistandsadvokat, Mette Yvonne Larsen, står seg ut. Hun ser flere ganger rett på Høiby, og det er tydelig at han ikke er fornøyd med måten hun maler med bred pensel på.

Flere ganger rister han på hodet og himler med øynene. På et tidspunkt, når Larsen bruker ordene «vold i nære relasjoner», mimer han tilsynelatende «fy faen».

For Larsen mener det Frogner-kvinnen har vært utsatt for er så alvorlig at hun skal tilkjennes erstatning på samme måte som om hun var utsatt for mishandling i nære relasjoner.

Høiby er ikke tiltalt etter paragraf 282 overfor Frogner-kvinnen. Det kan virke som Mette Yvonne Larsen mener det er feil.