Storm og øsregn har preget Solkysten – tre års tørke er historie

2 days ago 12

Landet har de siste årene slått den ene rekorden etter den andre når det gjelder vær og temperaturer. Ekstrem tørke har preget Spania de tre siste årene.

Vannreservoarene flere steder i landet, blant annet i Catalonia med Barcelona, og i Andalucía har tørket ut. Mange regioner i Spania innførte streng vannrasjonering. 2024 var det tredje varmeste året i landet noensinne.

Fra tørke til flom

Forrige uke erklærte Spanias meteorologiske institutt (AEMET), at den meteorologiske tørken i Spania er over for denne gang, «også på lengre sikt, det vil si tre år», skriver instituttet. Det fastslår de ved å måle vannstanden i reservoarer og elver.

Saur-reservoaret i Spania fylt med vann. Et kirkespir fra middelalderen stikker opp av vannet.
Sau-reservoaret i Spania under tørken i 2024. Rester av en middelalderkirke med spir står på bredden av reservoaret.

Saureservoaret i Catalonia etter ekstremtørken som varte i tre år, og reservoaret i dag, etter de kraftige stormene fra november 2024 til midten av mars i 2025. Bildene er tatt fra samme punkt.

Emilio Moretti, AP/NTB

Områdene i sør og øst har denne høsten og vinteren vært preget av stormer med store nedbørsmengder.

Verst gikk det utover Valencia i begynnelsen av november, der 220 mennesker omkom og flere titalls var savnet i kraftig flom.

Rad av mennesker med store bøtter som fjerner leire i Valencia etter flom i november

Frivillige fjerner leire fra en gate i Valencia etter stormen.

Foto: AP

I Malaga-provinsen i sør falt det like mye nedbør på noen timer som på et helt år.

Regn og sludd fortsatte å falle i de tørre områdene i vinter, og den ene stormen avløste den andre de tre første månedene i året.

Saureservoaret i Catalonia 24. mars 2025 mye vann, Bredt stort området med vann.
Saureservoaret i Cataloniia 26. januar 2024. Nesten uttørket.  Brunt fjell der det skulle vært vann. Litt grønt vann flyter langt nede i reservoaret.

Saureservoaret i Catalonia 26. februar 2024, og bilde tatt av reservoaret fra samme sted 24. mars i 2025.

I mars stormet og regnet det 18 dager i strekk i sør. Ifølge AEMET har det regnet dobbelt så mye som vanlig i mars.

Allerede fulle elver og reservoarer har ikke klart å holde unna regnet, og det har ført til flom flere steder.

  • Svarte stormskyer over kirken Sagrada Familia i Barcelona. Tårnene sees mot de svarte skyene

    Tunge stormskyer ligger over Barcelona og kirken Sagrada Familia i Barcelona 23. mars

  • En mann bærerer hunden sin i en gjørmete gate etter flommen i Masanasa i Valencia 6. november
  •  Kvinne med vrengt, rutete paraply under stormen Konrad 13. mars. Den traff Spania, Portugal og Frankrike.

    Uværet i mars i Ronda er ikke paraplyvennlig.

  • Medlemmer av "Costaleros", et Huerto-brorskap bærer en statue av jomfru Maria, dekket i plast, i regnet. 23. mars

    Medlemmer av "Costaleros", et Huerto-brorskap bærer en statue av jomfru Maria, 23. mars.

  • Medlemmer av Huerto-brorskapet bærer en tung flåte med en statue av Jomfru Maria pakket inn i plast
  • Menn skuffer vann i Byen Cartama vest for Malaga

    Menn skuffer vann i Byen Cartama vest for Malaga

  • Demonstrasjoner mot en cellulosefabrikk på Verdens vanndag i byen A Pobra do Carminal. Paraplyer dekker demonstrantene

    Demonstrasjon mot en fabrikk i byen A Pobra do Carminal nordvest i landet. Også i denne delen av landet opplevde kraftig uvær på grunn av lavtrykk som kom inn fra Atlanterhavet.

Andalucias innenriksminister, Antonio Sanz, advarte i forrige uke om at 19 elver i områdene rundt Malaga og Marbella ved kysten og opp til Sevilla og Cordoba inne i landet er i ferd med å gå over sine bredder. 40 hovedveier og flere jernbanelinjer er stengt på grunn av vannmassene. Flere hundre mennesker ble evakuert fra hjemmene sine.

Også hovedstaden i landet hadde nedbørsrekord denne måneden.

Voldsom vannføring i Manzaneres-elven i Madrid etter uker med regn.

Kraftig vannføring i Manzaneres-elven som renner gjennom Madrid.

Foto: Reuters

De tre første ukene i mars har Madrid fått mer regn enn i noen andre måneder siden målingene startet i 1893, skriver AEMET.

Varmerekorder men ikke tørke i år

«Spania har alltid vært utsatt for perioder med tørke som kommer og går. Men dagens klimaendringer gjør situasjonen verre. Hovedårsaken er menneskeskapte klimaendringer. Konsekvensene blir verre jo mer CO₂ som samler seg i atmosfæren».

Det er konklusjonen i en ny studie som har sett på nåværende og fremtidige virkninger av den globale oppvarmingen i Spania.

CO₂ i atmosfæren målt i deler per million partikler (ppm)

Gå til NRKs Klimastatus

Det er spanske forskere i gruppen Clivar-Spain som står bak studien. Den er støttet av det spanske instituttet for klimaendringer og av miljødepartementet i landet. Avisen «El Pais» har omtalt studien, «Informe Clivar-Spain».

I fremtiden er forventningene for Spania at tørkeperiodene vil komme hyppigere og være mer alvorlige. Dette samsvarer med globale og regionale studier. Sammen med økende fordampning av vann knyttet til at temperaturene stiger og havet blir varmere, forventes det også at gjennomsnittlig nedbør vil avta gjennom dette århundret, skriver forskerne bak studien.

 Uttørket elveleie. Smal grønn elv med tørt elveleie på siden.

Tørke i Murcia sørøst i Spania i september 2024.

Foto: Vidar Ruud / NTB

Skal du på ferie til Spania i år er det sannsynlig at du verken ser store inntørkede landområder eller opplever vannrasjonering. Men det kan bli varmt. Ifølge AMET er det ventet at det settes flere nye varmerekorder i landet denne våren og sommeren. Det startet allerede i januar.

I Murcia sør for Alicante ble det målt godt over 28 grader, og i Valencia ble det satt rekord med 27,1 grader. Også Andalucía har opplevd svært unormalt varme dager denne vinteren.

Alle middelhavslandene rammet

Lavtrykkene har stått i kø over Middelhavet i vinter. Både Frankrike og Italia har områder som ble hardt rammet.

I den italienske provinsen Toscana har det vært uvær og oversvømmelser i flere byer. Etter kraftig regn i mars var vannføringen voldsom i flere elver.

I Firenze, falt det like mye regn på seks timer i midten av mars som det vanligvis gjør i løpet av en måned.

Innbyggerne var særlig bekymret for elven Arno som renner gjennom byen. Flere museer og attraksjoner stengte i frykt for flom.

Sør-Frankrike har også opplevd lange tørkeperioder og ekstreme varmeperioder. Vinterens lavtrykk førte til flom flere steder i landet.

I midten av mars flommet vannet over det flate landområdet Camargue, som ligger mellom Middelhavet og de to hovedløpene til Rhôhne, sør i landet.

Rosa og hvite flamingoer på en slette i Camargue

Camargue er særlig kjent for flamingoene som holder til i våtmarksområdet.

Foto: AFP

Våtmarksområdet er blant annet kjent for et rikt fugleliv. Området er svært sårbart for klimaendringer, og truer mangfoldet av arter som holder til der.

Mer uoversiktlig vær

En varmere atmosfære holder på mer fuktighet – rundt 7 prosent mer for hver ekstra grad Celsius, ifølge forskere.

Jorge Olcina er geografiprofessor ved Universitetet i Alicante. Han sier at været vil bli mer uforutsigbart framover på grunn av dette.

– Vi kan nå gå flere måneder uten en dråpe regn, og så plutselig få en voldsom nedbør igjen om sommeren, sier professoren.

– Med andre ord mister vi regelmessigheten i nedbøren, forklarer han.

  • Hans Cosson-Eide, redaksjonsleder for klima og teknologi.

    Derfor blir Europa varmere

    Hetebølgene i Europa kommer oftere, varer lengre, og når høyere temperaturer enn før.

    Forskerne er nå tydelige på at dette i stor grad skyldes menneskeskapte klimagassutslipp.

    Sveip for å lese mer om hvordan sommerne har endret seg, og hva vi kan gjøre med det.

  • En mann kjøler seg ned med vann fra en fontene i Spania.

    AP

    Så mye varmere har det blitt

    Sannsynligheten for hetebølger i verden er nesten tre ganger så stor nå, som den var før den industrielle revolusjonen.

    Store deler av Europa har de siste årene hatt makstemperaturer rundt 10 grader varmere enn normalt.

  • En kvinne slapper av i varmen i Tuileries-parken i Paris.

    AP

    Hver grad teller

    Forskere har studert menneskers påvirkning på klimaet siden tidlig 1900-tall, og bevisene har blitt sterkere siden. Likevel har verdens utslipp fortsatt å øke.

    Dersom den globale oppvarmingen når 2 grader, vil antallet hetebølger i verden trolig doble seg fra dagens nivå. 4 graders oppvarming kan doble antallet hetebølger enda en gang, ifølge FNs klimapanel.

    Men nå skjer det noe.

  • Barn leker i en fontene i Aten.

    AP

    Finnes det håp?

    Det kan hende verden omsider har nådd utslippstoppen. Jo mindre klimagasser vi slipper ut, jo mindre vil disse endringene fortsette å eskalere.

    Mange storbyer har også blitt flinkere til å håndtere hetebølger. Slike tiltak har allerede gjort at færre dør av heten, enn de ellers ville gjort.

Publisert 31.03.2025, kl. 19.13

Read Entire Article

Live Support is offline. Click Here to leave a message