Store yrkesgrupper skal få bedre vern: – Et stort og viktig løft

Sykepleiere, lærere, politi og ansatte i psykiatri og rusomsorg skal få tryggere arbeidsmiljø. – Disse yrkesgruppene fortjener sterkere vern, sier arbeidsminister Tonje Brenna.

Arbeidsminister Tonje Brenna vil ha like strenge krav til det psykosisiale som fysiske miljøet på arbeidsplassene. Unios leder Steffen Handal (t.v.) og Fagforbundets leder Mette Nord jubler. Foto: Dan P. Neegaard / Aftenposten

Mens kravene til fysisk arbeidsmiljø er er mange og detaljerte, er er det få krav til det psykososiale arbeidsmiljøet. Fredag legger regjeringen frem et forslag om å endre arbeidsmiljøloven. Nå skal kravene til psykososiale arbeidsmiljøet bli mer likt reguleringen av det fysiske arbeidsmiljøet.

Statsråd Brenna sier at to ting har endret seg mye de siste tiårene:

– Vi har forsket mest på ting som rammer menn. For eksempel hvilke belastningsskader som kan ramme dem etter et langt arbeidsliv. Det andre er at måten vi har regulert arbeidslivet stammer fra hvordan arbeidslivet så ut i en tid det var flest menn i typisk mannsdominerte yrker, sier Brenna.

Press, stress og uklare krav

Lovendringen skal gi yrkesgrupper som møter vold, trusler eller andre forhold som ofte fører til utmattelse, et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Ifølge Brenna er det i dag uklare eller motstridende krav og forventninger, tidspress og emosjonelle krav og belastninger i arbeidet med mennesker.

– Dette er et stort og viktig løft for noen av de største arbeidsgruppene vi har. Hvis vi jobber i industrien, tar vi for gitt at vi har vernesko, hjelm og gode HMS-rutiner. Men hvis du jobber i helse og oppvekst eller med mennesker, kan vi ikke ta det samme for gitt, sier hun.

Lovendringen gir ifølge Brenna et tydelig signal om at det psykososiale arbeidsmiljøet skal ha samme oppmerksomhet og krav til sikkerhet og helse som det fysiske arbeidsmiljøet.

Mellom barken og veden

Fagforbundets leder Mette Nord sier at dette er mennesker «som jobber mellom barken og veden.»

– De er i direkte kontakt med innbyggerne og ser deres behov. Men de jobber av og til ut fra rammebetingelser som ikke rimer med kravene og forventningene. Dermed opplever de gjerne både vold, trusler og en utmattende arbeidssituasjon.

– Nå får vi en risikoanalyse av ikke bare det fysiske, men også det psykiske arbeidsmiljøet, og kan organisere arbeidet for å redusere risikoen. Det er et viktig verktøy, sier Nord.

Unios leder Steffen Handal sier at det er en «milepæl for arbeidsmiljøloven» og for likestilling.

– Fordi dette rammer typisk kvinnedominerte yrker og kvinner spesielt. 1 av 5 av medlemmene våre svarer at de har hatt sykefravær knyttet til disse belastningene, sier han.