Støre sto alene igjen. Nå redder hun klimamålet.

Akkurat nå

Forhandlingene om klimaforliket strandet. Nå har regjeringen likevel har klart å få flertall for et klimamål.

Høyre har sammen med Venstre og Arbeiderpartiet sikret flertall for et nytt klimamål. Foto: Siri Øverland Eriksen

Saken oppdateres.

I vinter varslet statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) at han ønsket seg et bredt forlik i Stortinget. Det handlet om landets klimapolitikk.

Men forhandlingene brøt sammen. Alle partiene på Stortinget forlot forhandlingene med Arbeiderpartiet.

Stridens kjerne dreide seg om Norges klimamål. Ap gikk tidligere i år inn for å skrote det nasjonale målet.

Uenigheten om dette var en av hovedgrunnene til at forhandlingene brøt sammen. Ap skal ikke ha latt seg rikke, forteller kilder til Aftenposten.

Siden har det vært i det blå hvorvidt regjeringen klarer å få til en enighet om et klimamål.

Nå har de derimot kommet frem til en enighet sammen med Høyre og Venstre. Sammen sikrer de flertall for målet på Stortinget.

Foto: Olav Olsen / Aftenposten

Holder seg nær EU

Arbeideiderpartiet går nå med på at klimakuttene i all hovedsak skal tas i samarbeid med EU. Det opprinnelige målet åpnet for utstrakte kvotekjøp også utenfor EU.

Nå har Venstre fått gjennomslag for at det ikke skal planlegges for slike kvotekjøp.

I tillegg har Høyre fått gjennom at regjeringen må komme tilbake til Stortinget dersom EU setter et annet mål enn Norge. Regjeringen må i det tilfellet komme med en anbefaling om hvordan dette skal følges opp.

Dermed går det mot et flertall for et nytt klimamål.

Regjeringens opprinnelige forslag til klimamål sier at Norge skal kutte klimagassutslippene med minst 70 prosent innen 2035, men åpnet for at store deler av disse kuttene kan tas gjennom utenlandske klimakvoter.

Kuttene kunne tas både innenfor EUs system, men også fra andre land utenfor unionen.

Kritikerne av målet hevder blant annet at dette i realiteten vil åpne for at Norge delvis kan kjøpe seg ut av problemet, dersom man ligger an til ikke å kutte nok utslipp innenfor Norges grenser.

I tillegg er kvotekjøp utenfor EU svært omstridt. Kritikerne mener at disse kvotene har dårligere kvalitet, og at det er vanskelig å kvalitetssikre at kvotene fører til faktiske kutt i klimagassutslipp.

EU-systemet har større troverdighet både blant politikere og fagfolk innenfor klimafeltet.

Kaotiske forhandlinger

Tidligere i vår meldte parti etter parti at de trakk seg ut av samtalene om et klimaforlik med regjeringen.

Alle partiene Aftenposten har snakket med etter bruddet, melder om samme opplevelse under samtalene:

Ap var ikke interessert i å bli enig om noe annet enn sin egen politikk.

Etter det Aftenposten kjenner til, har dette ført til svært dårlig stemning og tidvis høy temperatur under forhandlingsmøtene.

Flere forteller om kaotiske samtaler også knyttet til forhandlingene om klimamålet.

Ville ha Stortinget i ryggen

Klimaminister Andreas Bjelland Eriksen har tidligere sagt at han ikke vil levere et klimamål til FN uten at han har et stortingsflertall i ryggen.

Venstres Sveinung Rotevatn er fornøyd med resultatet.

– Det er svært viktig at Norge har klimamål, så Venstre har vært villig til å strekke oss svært langt for å komme til en enighet. Jeg er glad for at vi nå har lykkes med det.

Men han legger til:

– Prosessen har ikke vært god, men sluttresultatet er godt, sier Rotevatn.

Arbeiderpartiet forteller om en litt annen erfaring.

– Det har vært krevende, men konstruktive forhandlinger, sier stortingsrepresentant for Ap Mani Hussaini i en pressemelding.

Han har ledet forhandlingene sammen med klimaminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap).

Høyres Bård Ludvig Thorheim har vært Høyres mann i samtalene med de to andre partiene. Han er fornøyd med Høyres gjennomslag.

– Vi sikrer at vi ikke overstiger EUs klimamål, men ligger på nivå med landene vi handler og samarbeider mest med, sier han i en pressemelding.