Støre-regjeringen svikter tryggheten i Oslo

Kriminaliteten øker på regjeringens vakt, mener Høyres Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide. Bildet er fra en partilederdebatt mellom Jonas Gahr Støre (Ap) og Solberg i 2023. Foto: Heiko Junge, NTB

Vi må ta tak i ungdomskriminaliteten.

Dette er en kronikk. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å sende et kronikkforslag, kan du lese hvordan her.

De siste årene har ungdomskriminaliteten økt kraftig over hele landet. På landsbasis har det i perioden mellom 2021 og 2024 vært en økning på 32 prosent i antall anmeldte forhold hvor lovbryteren er mellom 10 og 17 år.

I Oslo er dessverre utviklingen enda mer alarmerende. Både den generelle kriminaliteten og ungdomskriminaliteten øker mer i Oslo enn i resten av landet. Antall anmeldte forhold i Oslo har økt med nesten 30 prosent siden 2021, og ungdomskriminaliteten har økt med 41 prosent. Aller verst er utviklingen hos den yngste aldersgruppen 10–14 år, der økningen har vært på hele 70 prosent.

I samme periode har oppklaringsprosenten i Oslo falt fra 35 til 31 prosent. Og til tross for den voldsomme økningen i kriminaliteten er det blitt færre politifolk i Oslo politidistrikt sammenlignet med oktober 2021, da Støre-regjeringen overtok.

Det er helt tydelig at Oslo-politiet ikke får ressursene som er nødvendig for å møte Oslos voksende kriminalitets- og hovedstadsutfordringer.

Samtidig har Støre-regjeringen prioritert å åpne 18 politikontorer i områder med lite kriminalitet og få mennesker.

Samlet i regjeringsperioden har regjeringen brukt om lag 250 millioner kroner på gjenåpningen av disse politistasjonene som politiet selv ikke har bedt om. Regjeringen har også brukt beløp i hundremillionerklassen på å reversere domstolsreformen og gjenåpne passkontorer.

Støre-regjeringen har sovet på vakt og glemt det som burde vært deres hovedfokus i justissektoren – å bekjempe kriminaliteten.

Et stort samfunnsproblem

Det er to grunner til at økningen i ungdomskriminalitet er alvorlig. For det første går det utover tryggheten til folk i Oslo. Flere blir redde for å bli utsatt for kriminalitet selv eller bekymret når barna skal gå hjem om kvelden eller være i byen.

For det andre gir den økende ungdomskriminaliteten flere unge et dårlige utgangspunkt i livet. Ifølge en studie fra Oslo Economics i 2022 har unge som er straffet, en lavere sannsynlighet for å gjennomføre videregående skole. De har også økt sannsynlighet for å bli mottagere av sosialhjelp og uføretrygd.

Dette betyr ikke at unge lovbrytere ikke skal straffes, men det viser at vi må ta utviklingen i Oslo og andre steder i landet på alvor.

Ungdomskriminalitet er et av mange områder som viser at Norge trenger en ny politisk kurs. For å ta tak i problemet må vi både forebygge ungdomskriminaliteten bedre og reagere tydeligere når den skjer.

Mer politi og bedre forebygging

Noe av den viktigste forebyggingen er et synlig og tilstedeværende politi. Men siden 2021 er det ifølge politiets bemanningsstatistikk blitt 300 færre politifolk i politidistriktene. Vi mener det er feil vei å gå i møte med den økte kriminaliteten. Senest i vårt alternative budsjett for 2025, som vi la frem i slutten av november, foreslo Høyre penger til å ansette 705 flere i politiet enn det Støre-regjeringen foreslo.

Når politiet må prioritere knappe ressurser, blir ofte arbeidet med forebygging prioritert ned. I områdene rundt Oslo har vi dessverre sett flere eksempler på at politiets forebyggingsenheter for unge legges ned og nedbemannes som følge av Støre-regjeringens nedprioritering av politiet.

Samtidig må politiet flere steder bruke de begrensede politiressursene på å bemanne nye politistasjoner der behovet er lite. Her vil Høyre prioritere annerledes og la politiet få prioritere kriminalitetsbekjempelsen der behovet er størst.

Strengere og raskere reaksjoner

Når straffbare handlinger er begått, må de møtes med tydelige reaksjoner.

Høyre har flere ganger foreslått nye tiltak for å reagere hurtigere og strengere, særlig mot gjengangere.

Statistikken viser at knappe 2 prosent av gjerningspersonene under 18 år står bak nesten 20 prosent av de straffbare forholdene.

I Danmark har de gjort noe så ressurskrevende som å fotfølge de mest aktive ungdomskriminelle. Vi mener at det er grunn til å lære av våre naboer i sør og ønsker å sørge for én-til-én oppfølgning av unge i faresonen.

Vi har flere ganger foreslått og satt av penger til et hurtigspor i domstolene for unge lovbrytere, men også dette er et område der regjeringens arbeid går altfor sakte. Hvis unge lovbrytere raskere får en straff og reaksjon, kan det hindre dem fra å begå ny kriminalitet og bidra til å stoppe rekruttering til kriminelle nettverk.

Store utfordringer kan løses

Det er lett å bli bekymret i møte med den økende kriminaliteten. Men store utfordringer kan løses. Legger vi bort symbolpolitikken og fokuserer på det vi vet fungerer, er det ingen grunn til at vi ikke kan få kontroll på kriminaliteten igjen.

Det krever en ny kurs og en ny handlekraftig regjering som er villig til å prioritere politiet.