Store protester i Tyrkia: – Demokratiet balanserer på en knivsegg

– Demonstrasjonene viser at befolkningen forstår at dette er et kritisk øyeblikk for Tyrkia, der demokratiet balanserer på en knivsegg, sier Pinar Tank.

Hun er seniorforsker ved Fredsforskningsinstituttet (Prio).

Onsdag ble Istanbuls ordfører Ekrem Imamoglu pågrepet.

Han blir regnet som sittende president Recep Tayyip Erdogans viktigste politiske motstander.

Imamoglu er torsdag fortsatt i politiets varetekt, ifølge AFP.

Han er en populær politiker i Istanbul. Tusenvis av byens innbyggere tok til gatene for å protestere mot pågripelsen.

Flere steder barket demonstrantene sammen med politiet.

Trosser forbud

Også torsdag deltar hundrevis i demonstrasjoner. Det er særlig studenter som har gått i bresjen for å protestere.

Demonstrantene trosser et firedagers forbud mot demonstrasjoner, som myndighetene innførte etter pågripelsen.

Myndighetene beskylder Imamoglu blant annet for det de hevder er korrupsjon, bestikkelser, valgfusk og støtte til det forbudte kurdiske arbeiderpartiet PKK.

Det tyrkiske justisdepartementet hevder at pågripelsens av Imamoglu og over 100 andre ikke er politisk motiverte, men del av en større etterforskning.

Universitetsgraden til Imamoglu, som han trenger for å stille til valg som president, har også blitt inndratt. Begrunnelsen var at graden hadde uregelmessigheter.

– Viser hvor opprørt befolkningen er

– Demonstrasjonene er svært viktige, fordi de viser hvor opprørt befolkningen er. De tør å trosse forbudet og roper slagord som «regjeringen må gå av», sier Tank.

Hun tror det er fare for at myndighetene kan slå hardere ned på demonstrasjonene.

– Men det vil også få konsekvenser for folkeopinionen. Erdogan har alltid snakket om sin politiske makt som drevet av «folkets vilje». Det blir vanskeligere å forsvare dersom de slår hardt ned på demonstrasjonene, sier Tank.

Myndighetene har også begrenset befolkningens tilgang på internett og sosiale medier.

37 personer er pågrepet for innlegg de har publisert på sosiale medier, ifølge Reuters.

Myndighetene hevder at disse og over 200 andre manet til «hat og fiendtlighet» og at de «oppfordret til lovbrudd» med innleggene sine.

– Det er et eksempel på regjeringens frykt og konsekvensene av å trosse dem, sier Tank.

Hun peker på at dette føyer seg i rekken av reaksjoner mot kritikere:

– Etter kuppforsøket mot Erdogan i 2016 ble det skapt en atmosfære av frykt, der opposisjonelle ble fengslet og kritiske meninger ble sensurert, sier Tank.

– Tror ikke det får så store konsekvenser

Europa er for tiden preget av sikkerhetspolitisk uro, særlig på grunn av krigen i Ukraina og utenrikspolitikken til USAs president Donald Trump.

Det gjør at Erdogan kan slippe billigere unna med å pågripe politiske motstandere, tror Gunnar Ekeløve-Slydal. Han er assisterende generalsekretær i Den Norske Helsingforskomité.

– Jeg tror det. Nato krever jo at det skal være demokrati i sine medlemsland. Det kan jo hende at Natos generalsekretær ringer Erdogan og beklager det som har skjedd, men jeg tror ikke det får så store konsekvenser, legger han til.

Tyrkia har vært medlem av Nato siden 1952. Tyrkias medlemskap er strategisk viktig for Nato.

Både fordi de er en av alliansens største militærmakter, men også på grunn av den geografiske beliggenheten.

Tyrkia kontrollerer den maritime tilgangen til Svartehavet gjennom Bosporosstredet i Istanbul. Tyrkia fungerer også som en buffer mellom øst og vest.

Forholdet til Tyrkia er viktig for Europa på flere måter.

– Du har hele det forsvarspolitiske, men så har du også det flyktningpolitiske. Tyrkia tar vare på veldig mange flyktninger som ellers ville ha kommet til Europa, sier Ekeløve-Slydal.

– De har egne avtaler med EU om dette. Så der har Erdogan også et godt kort på hånden, legger han til.

Tyrkia er ikke med i EU, men de er medlem av Europarådet, som var raskt ute med å fordømme pågripelsen av Imamoglu.

– Vi ser jo gjerne at Europarådet girer litt opp for å markere at dette er stikk i strid med medlemskapskriteriene, sier Ekeløve-Slydal.

– Et veldig dårlig tegn for demokratiet

Tysklands forbundskansler Olaf Scholz er blant europeiske ledere som har vært kritiske til pågripelsen av Imamoglu.

– Pågripelsen av ordføreren i Istanbul er et veldig dårlig tegn for demokratiet i Tyrkia, sier han i en uttalelse torsdag.

Ekeløve-Slydal mener det er viktig at Europa fordømmer pågripelsen.

– Jeg tror det er viktig at de store europeiske landene som betyr mye for tyrkisk økonomi er helt klare i sin fordømmelse, sier Ekeløve-Slydal.

Han regner med at det blir tatt rettslige skritt mot Tyrkia som følge av pågripelsen av Imamoglu.

– Dette ender sikkert i Menneskerettighetsdomstolen, hvis de holder Imamoglu fengslet fremover, sier Ekeløve-Slydal.

Men det er ikke sikkert at det løser så veldig mye.

– Problemet er at Tyrkia har vært veldig egenrådige under Erdogan. De har ikke rettet seg etter dommer og utenlandsk kritikk, fordi de sitter så strategisk til. Blant annet når det gjelder konflikten i Ukraina, sier Ekeløve-Slydal.

– Erdogan prøver å være en statsmann som fikser ting. Da slipper han nok litt billigere unna, legger han til.

Skulle velge presidentkandidat

Førstkommende søndag var det ventet at partiet til Imamoglu, Det republikanske folkepartiet (CHP), skulle velge ham som presidentkandidat for valget i 2028.

– Det er vanskelig å se på pågripelsen som tilfeldig, sier Tank.

Hun mener det er grunn til å stille spørsmål ved rettssystemet i Tyrkia.

– Siden kuppforsøket i 2016 har man byttet ut dommere med nye, som har vært mer sympatiske til AKPs styre, sier Tank.

Forskeren peker på at World Justice Project, en ideell organisasjon som fremmer rettsstatsprinsipper, har rangert Tyrkia på 117. plass av 142 land i sin rettsstatsindeks.

Tyrkia ligger fire plasser bak Russland på rangeringen.

– Så det er grunnlag for å være bekymret for uavhengigheten til justissystemet i Tyrkia, sier Tank.