Støre må ta globalt lederskap

Europeiske statsledere må stille opp for kontinentets sikkerhet i en urolig tid. Statsledere som Frankrikes president Emmanuel Macron og den britiske statsminsteren Keir Starmer viser nå lederskap for Europa og for Ukraina.

Det er også godt å se Stortinget betydelig øke støtten vår. Men – Europas sikkerhetsutfordringer stopper ikke der.

Støre og Norge har sjeldent god kompetanse på noe som rammet oss for bare fem år siden, og som også kan ramme oss igjen.

Helsesikkerhet er også beredskap

Koronapandemien fra mars 2020 viste oss hvor sårbare vi er. Og forskningen er tydelig: Sannsynligheten for nye pandemier er stor.

Ifølge en Lancet-kommisjon i høst er det hele 50 prosent sannsynlighet for en ny pandemi med høyere dødelighet enn covid-19 før 2050. Det betyr over 25 millioner dødsfall, altså langt flere enn i krigen i Ukraina og alle kriger globalt.

Trusselen har blitt ekstra aktuell de siste ukene.

Først besluttet Trump at USA melder seg ut av Verdens helseorganisasjon (WHO), hvor de bidrar med en femtedel av all finansiering. Deretter kuttet han massivt i amerikansk helsebistand – rundt en tredel av all helsebistand globalt.

Å investere i forebygging og helseberedskap er langt billigere enn å håndtere en global pandemi etter at den har spredd seg. Likevel nedprioriteres dette stadig, selv i rike land.

Norsk beredskap er ikke nok

Koronakommisjonenes evalueringer er tydelige på at Norge ikke var godt nok forberedt sist. Men bedre beredskap i Norge er uansett ikke nok. Helsekriser kjenner ingen grenser. De kan oppstå hvor som helst, og spre seg raskt.

En betydelig del av Norges innsats for å beskytte oss mot fremtidige pandemier må derfor handle om å styrke helsesikkerheten globalt.

Effektiv forebygging og respons på helsekriser globalt krever fleksible og handlekraftige aktører som er godt koordinert.

WHO spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet i dag. At Trump trekker USA ut av WHO er potensielt katastrofalt, også for dem selv.

God helsesikkerhet i Norge fordrer også gode helsesystemer i andre land – også de som er fattige.

Hadde ikke Rwanda hatt et godt system for å identifisere og stoppe smitteutbrudd, kunne utbruddet av det dødelige marburg-viruset, som ble stoppet i rekordfart i høst, truet global sikkerhet.

Vi kan ikke forvente at fattige land skal fullfinansiere pandemiforebygging, beredskap og respons alene.

For det første er helsebehovene deres store også på andre områder. For det andre tilfaller gevinstene av slike tiltak også – og kanskje primært – oss i rike land.

I vår egeninteresse

Å investere i helsesystemer i utviklingsland er altså ikke bare et spørsmål om solidaritet og bistand, men om å investere i vår egen sikkerhet. Det handler om global sikkerhet og stabilitet. Ansvaret bør derfor ikke bare ligge hos utviklingsministeren.

Norske bistandsmidler er allerede hardt presset av økt støtte til Ukraina og økte flyktningkostnader i Norge, og ekstraordinære behov grunnet Trumps dramatiske kutt i USAID.

Om Norge skal bidra betydelig til norsk, europeisk og global helsesikkerhet, kan ikke investeringene begrenses av bistandstaket på én prosent av BNI.

I ekspertutvalget på global helse, som alle undertegnede var medlemmer av i fjor høst, anbefalte vi at Norge bør øke sine investeringer i norsk og global helsesikkerhet. Norge bør samle Europa og andre land til et krafttak for helsesikkerhet der USA svikter. Vi har både finansiering, politisk vilje, kompetanse og kredibilitet.

En perfekt rolle for Støre

Både Jonas Gahr Støre og Jens Stoltenberg var sentrale da Norge bidro til opprettelsen av vaksinealliansen Gavi. De fikk en norsk leder, Tore Godal, og senere økte Erna Solberg Norges bidrag.

Solberg var også statsminister da Norge og flere, tre andre land og to stiftelser, opprettet CEPI i 2016, en global koalisjon for forebygging av epidemier og pandemier. Det skulle bli viktig for verdens respons på covid-19.

Norge har historisk spilt en ledende rolle innen global helse, og vi kan gjøre det igjen. Det er fem år siden starten av forrige pandemi – la oss unngå at det snart blir en ny.

Vi ber Støre om å ta lederskap der Europa kanskje trenger ham som mest, innen helsesikkerhet. Statsministeren har selv jobbet i WHO, under Gro Harlem Brundtland, og har alt som skal til for å vise retning og lederskap.

Det trenger Europa nå.

Forfatterne var medlemmer av Stoltenberg-utvalget på global helse høsten 2024.