På fire dagar i løpet av to veker er 20 personar pågripne i ein storaksjon mot nettovergrep mot barn.
Nokon av dei er blitt varetektsfengsla. Blant dei ein lokalpolitikar i ein kommune i Follo.
Ytterlegare to til vil bli pågripe i same aksjon – eit krafttak frå politiet for å rydde opp.
– Dette er menneske i alle aldrar frå alle samfunnslag, seier politiadvokat Stian Moltke-Hansen Tveten
Han er, saman med politiadvokat Camilla Elvevoll, påtaleansvarleg i saka.
– Nokon skjønnar kvifor vi er der når vi kjem, og har venta på å bli pågripe, seier Elvevoll.
Politiadvokatane Camilla Elvevoll og Stian Tveten har jobba med internettrelaterte overgrep mot barn i fleire år.
Foto: Nadir Alam / NRKMellom 18 og 60 år
Det byrja i slutten av november. Leiinga ville satse.
Fleire saker hadde blitt liggande i systemet. Dei hadde ikkje blitt prioritert.
No var det på tide å slå til. På fire dagar – fordelt utover to veker – arresterte dei tjue personar.
Kven er det som gjer slike lovbrot?
– Det er fleire enn du trur. Og det er kven som helst, seier Tveten.
Dette er materiale som politiet har beslaglegge.
Foto: Nadir Alam / NRKAlle yrke, sosioøkonomiske klassar, aldrar, kjønn og kulturelle bakgrunnar.
Nokon gjer det når dei er rusa. Andre har ingen tiltrekking mot barn, men søker mot stadig grovare eller særare pornografi, og hamnar ned i eit kaninhol.
I denne aksjonen er alle dei pågripne mellom 18 og omtrent 60 år.
Ein er lagermedarbeidar, ein annan er offentleg tilsett. Ein er lokalpolitikar. Ein er rekneskapsførar, og nokon er ikkje i arbeid.
Kan dreie seg om mange tusen barn
Kor mykje materiale det er snakk om er vanskeleg å seie, for det er enda tidleg i etterforskinga.
Og å etterforske saker som dette, krev mykje og tek ofte lang tid.
– Det er personleg belastande ting å gjennomgå. I tillegg er det eit stort omfang som gjer at det tar veldig lang tid å gjennomgå, seier Tveten.
Politiet må gjere ransakingar. Dei må få tilgang til telefonar og harddiskar. Nokon gongar gir den sikta frå seg passorda, andre gongar må politiet kome seg inn på andre måtar.
Så må alt dei finn bli gått gjennom.
Det tek ofte lang tid å gå gjennom beslag i saker som dette.
Illustrasjon: Kaspara Aavik Stoltze / NRKKanskje er ikkje saka så stor, berre det eine biletet som blei tipsa inn.
Men det kan òg vise seg å vere enorme mengder videoar og bilete. Direkteoverførte overgrep. Utpressing og truslar. Seksualiserte samtalar med barn. Nettverk der overgrepsmateriale og fantasiar blir delt.
– Men dersom du tar med alle bileta, er det mange tusen barn, seier Tveten.
Éin til to i veka
Tal frå politiet viser at det i 2024 vart registrert 1500 politimeldingar for overgrepsmateriale og framstillingar som seksualiserer barn.
Berre i aust politidistrikt pågrip dei vanlegvis personar sikta for straffelova § 311 ein til to gonger i veka, fortel politifolka.
Og det er sakene dei prioriterer. Det er òg mange dei ikkje går vidare med.
Annankvar veke går dei gjennom tipsa dei har fått.
Berre i rundt halvparten av tilfella opprettar dei straffesak.
Det til trass for at dei i dei fleste tilfella meiner det er sannsynleg at lova er broten, fortel etterforskningsleiar Tveten.
Kanskje veit dei ikkje kven som har gjort det. Kanskje er ikkje saka alvorleg nok til at dei kan bruke ressursar på ho. Kanskje gjeld saka barn under kriminell lågalder som deler bilete av kvarandre.
Politiet har gjort fleire beslag under aksjonen.
Foto: Nadir Alam / NRKEit prøveprosjekt
Storaksjonen dei siste to vekene, er spesiell.
Vanlegvis har dei færre folk som jobba med færre saker over lengre tid.
No har dei pågripe opp mot seks personar på éin dag. Med 4–6 etterforskarar med på kvar einaste aksjon.
– Så no har dykk valt, for å seie det enkelt, å heller kalle inn heile brigaden og sope inn store mengder på ein gong?
– Ja, og på tvers av lokasjonar og avdelingar, svarar politiadvokat Elvevoll.
Dette er materiale som politiet har beslaglagt.
Foto: Nadir Alam / NRKAksjonane har strekt seg frå Halden i sør til nord for Enebakk.
Dei har fått meir ressursar. Personell frå fleire byar er sett inn. Folk med kompetanse på data og teknologi. Personar som jobbar med pågripingar. Spesialistar på avhøyr. Etterforskingsleiarar.
Alt med mål om å ta nokon av dei som hittil har sloppe unna.
Håpar å gjere ein forskjell
– Det er jo derfor vi jobbar med dette. Fordi vi har ei oppriktig tru på at vi beskyttar og hjelper barn, seier Elvevoll.
For sjølv om det er store variasjonar i til dømes kva materiale dei finn, ser ein alltid alvorleg på saka.
– Fordi det kan vere med på å auke etterspørselen av ekte overgrep. Ein er med på å oppretthalde marknaden.
Så for dei to politiadvokatane er ikkje målet alltid å få lengst mogleg straff, fortel dei.
Det er å få stoppa flest mogleg overgrep mot barn.
– Kvart enkelt bilete representerer ei varig krenking av desse barna. Ein krenking dei må leve med resten av livet.
Publisert 23.01.2026, kl. 13.16 Oppdatert 23.01.2026, kl. 13.43













English (US)