Stopp Black Friday-lureriet!

Av: Adelheid Firing Hvambsal

Generalsekretær i Kirkens Bymisjon

Black Friday er ikke lenger bare én fredag i året.

For mange butikker har det blitt en hel måned med salg, «kupp» og lokketilbud.

Allerede nå flommer innbokser og sosiale medier over av store røde prosenttegn og løfter om at «nå gjelder det å slå til».

Det handler heller ikke lenger bare om elektronikk og klær.

Nå skal alt fra barnevogner til strømavtaler og forsikringer på «Black Friday-salg».

Og mens butikkene konkurrerer om å rope høyest, har mange familier allerede begynt å bekymre seg for julegavene.

Og regningene som kommer i januar. Og februar. Og mars.

Og til sommeren, og neste høst, og neste jul.

Som en økonomisk labyrint man ikke finner veien ut av.

Nordmenn har mer forbruksgjeld enn noen gang, meldte Gjeldsregisteret i september.

Under Black Week i fjor tok vi opp svimlende 4,5 milliarder kroner i ny forbruksgjeld.

I år ligger alt til rette for at tallet kan bli enda høyere.

Likevel jubler NHO over at det vil være flere og større gaver under norske juletrær i år, og mener dyrtiden er bak oss.

NRKs økonomikommentator synes heller ikke det står så ille til.

Men for mange familier er virkeligheten en annen.

En fersk SIFO-rapport bestilt av Kirkens Bymisjon og andre organisasjoner som jobber mot familiefattigdom, viser at utgiftene for en vanlig familie har økt kraftig siden i fjor – med ett unntak: barnehage.

Flere, ikke færre, lever nå i fattigdom. Vi går inn i nok en vinter og julehøytid i dyrtid.

Vi frykter at kjøpefesten NHO byr opp til, vil gjøre det enda vanskeligere for mange barnefamilier å få endene til å møtes.

Den massive markedsføringen rundt Black Friday gir inntrykk av at vi tjener penger på å handle. I virkeligheten er det blitt en uke å blakke seg på.

Når kontoen allerede er tom, er kortsiktige, dyre lån en fristende – men farlig – løsning.

For dem som betaler regningen før rentene løper, går det greit.

Men økonomisk pressede familier har sjelden den muligheten.

Da kan lånebeløpet i verste fall doble seg på tre år.

Det betyr mindre penger til mat, klær og fritid for barna.

I fjor dokumenterte norske medier at hvert sjette tilbud under Black Week var en «lurepris».

Likevel fikk bare én eneste butikk gebyr fra Forbrukertilsynet.

Flere fikk et brev med veiledning – men vi tviler på at det biter.

Lovverket og sanksjonsmulighetene er der allerede. De må bare brukes.

Lene Vågslid har en portefølje som henger logisk sammen. Hun er barnas minister– og forbrukernes minister.

For oss er sammenhengen tydelig: Trygg økonomi gir trygg barndom.

Gjennom å styrke forbrukervernet kan hun gjøre begge deler.

Hun kan sørge for at Forbrukertilsynet avslører flere lovbrudd og ilegger reelle gebyrer.

Når butikkene lurer folk med falske rabatter, må det koste – dyrt.

PÅ KONTORET: Lene Vågslid, barne- og familieminister. Foto: Line Møller / VG

Det fine med denne oppfordringen er at den ikke koster staten en krone.

Tvert imot kan et sterkere forbrukertilsyn bidra til både rettferdighet og inntekter til fellesskapet.

Vi ber ikke om flere milliarder til dette i statsbudsjettet. Vi ber om handling.

Foto: Roar Hagen, VG

Vi ber om at lovene brukes – for å beskytte folk, ikke butikkene.

Før Black Friday vil vi se Lene Vågslid med svart belte i forbrukervern.

Det kan spare mange familier for en stor, vond klump i magen.