Stoltenberg varsler endring i boligverdsettelse – møter motstand i Stortinget

Kraftigere skattehopp enn ventet har gjort at finansminister Jens Stoltenberg (Ap) vil gjøre endringer på den ferske modellen for boligverdi. Det må diskuteres, varsler Rødt og SV.

Rødt-politiker Mímir Kristjánsson vil ikke nødvendigvis la Jens Stoltenberg senke skatteinngangen fra bolig. Foto: Ole Berg-Rusten, NTB

Fredag ble det kjent at den nye modellen som Skatteetaten bruker for å fastsette markedsverdien på boliger, vil gi mye høyere skatteinntekter til staten enn først beregnet.

Men mens det var budsjettert med at dette ville gi 423 millioner kroner ekstra i statskassen, er de nye anslagene på nær 1 milliard kroner.

Det har fått finansminister Jens Stoltenberg til å varsle retrett.

Han vil endre innretningen av modellen slik at staten ikke tjener på omleggingen, men går omtrent i null.

Akkurat hvordan endringen blir og når den vil gjelde fra, er ikke kjent.

Men for å få til dette er han avhengig av støtte fra budsjettkameratene sine på Stortinget.

At Rødt og SV vil gå med på dette, er ikke gitt.

Vil rette feil

Den nye modellen regner markedsverdien på boligen ut fra et mer avgrenset område enn tidligere.

Den tar utgangspunkt i grunnkretsergrunnkretserGrunnkrets er en fast inndeling av kommunene i mindre enheter. Formålet med denne inndelingen er å lage små, stabile geografiske enheter som kan gi et fleksibelt grunnlag for kommunal og regional analyse, særlig hos Statistisk sentralbyrå. Grunnkretser skal være stabile over en rimelig tidsperiode og skal bestå av geografisk sammenhengende områder. I fastsettingen av kretsene er det lagt vekt på at hver krets er mest mulig ensartet når det gjelder natur og næringsgrunnlag, kommunikasjonsforhold og bygningsmessig struktur. Kilde: Store norske leksikon i stedet for kommune. Det skal bedre fange opp lokale boligpriser, slik at det blir en riktigere markedsverdi.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) får 318.700 personer økt formuesskatt med den nye modellen.

Noen risikerer en «dobbeltsmell», fordi flere kommuner bruker markedsverdien til å beregne eiendomsskatt.

229.400 personer ville fått redusert formuesskatt, mens resten vil få uendret skatt.

– Om det er slik at husene til folk er blitt verdsatt feil, så må Finansdepartementet selvsagt se på det, understreker Mímir Kristjánsson, finanspolitisk talsperson i Rødt, overfor Aftenposten.

– Men hvis vi skal fjerne mange hundre millioner kroner i skatteinntekter fra statsbudsjettet, så har jeg en liste med skattekutt som kommer til å hjelpe folk med dårlig råd mye mer enn dette, sier han.

Vil prioritere skattekutt på pensjon

Ap gikk til valg på at det samlede skattenivået ikke skulle øke. Det er trolig en av flere grunner til at Stoltenberg må foreta seg noe i kjølvannet av SSBs nye beregninger. Det bryr Rødt-politikeren seg fint lite om.

– Men om det er veldig viktig for Ap å justere dette innenfor skatteløftet sitt, så er min klare oppfordring å kutte i skattene til pensjonister med lav pensjon, og ikke kutte i skattene til de med dyre hus. Da har man jo potensielt noen hundre millioner kroner som man kan gi i skattelette til folk med dårlig råd, sier han.

– Men vil dere motsette dere at man kommer med en justering?

– Nei, men vi må diskutere hva det består i. Vi må se nå om disse verdiene gir et riktig bilde av hva verdiene på husene er. Men om vi skal fjerne flere hundre millioner fra statsbudsjettet, så må det diskuteres, sier han.

SV er ikke uten videre med på endringen. Det gjør Finanspolitisk talsperson for SV, Marthe Hammer klart. Foto: Gorm Kallestad, NTB

SV: – Ikke uten videre med

Finanspolitisk talsperson for SV, Marthe Hammer, minnet i DN i dag Stoltenberg på at han er bundet av budsjettavtalen med SV, SP, MDG og Rødt.

– Han kan ikke ta for gitt at budsjettpartnerne er enige i hans forslag til endringer, vi vil ikke uten videre være med på å gi skattekutt til folk med dyre boliger, sier hun til avisen.

Statssekretær i Finansdepartementet Ellen Reitan (Ap) bekrefter overfor Aftenposten at en eventuell retrett må behandles i Stortinget.

– Eventuelle tilpasninger i formuesskatten som gjør at omleggingen blir mer i tråd med intensjonen, må vedtas i Stortinget, sier hun.

Størst økning for dyre boliger

Spesielt dyre boliger har fått en skatteskjerpelse de sist årene. I tillegg til at mange dyrere boliger får økt sin markedsverdi med den nye modellen, fikk boligverdier på over 10 millioner kroner også økt beskatningsgrunnlag fra 2023økt beskatningsgrunnlag fra 2023Formuesverdien er fra 2023 satt til 25 prosent av markedsverdi for boliger opp til 10 millioner kroner. For boligverdier over 10 millioner kroner er den skattbare delen av verdien på 70 prosent av markedsverien. .

Generalsekretær Morten Andreas Meyer i Huseierne har vært kritisk til hvordan verdsettingen slår ut.

– Dette betyr at du rammer veldig mange helt ordinære boligeiere med helt ordinær økonomi, sier Meyer til E24.

Han foreslår å heve grensen for hva som er dyre hus fra 10 til 20 millioner for å hindre det de kaller en «skattebombe».

Denne modellen får ingen støtte fra de to venstrepartiene.

– Nå har ikke Arbeiderpartiet sagt hva de foreslår å justere, men for oss er ikke svaret å gi alle med dyre boliger lavere skatt. Det er en overdrivelse at dette er en skattebombe for alle, mange som har fått høyere skatt er i stand til å betale den, skriver Hammer til Aftenposten.

Rødt-politikeren mener mange med dyre hus tåler å betale litt mer.

– Vi snakker jo her om boliger til over 10 millioner kroner. Selv i Oslo er 80 prosent av boligene billigere enn det, sier han.