På kort tid har det norske oljefondet sunket med over 1000 milliarder. Finansminister Jens Stoltenberg mener vi må forberede oss på slike svingninger i tiden fremover.

Publisert 15.03.2025 14:01 Sist oppdatert 25 minutter siden
Jens Stoltenberg viser stolt frem en yngre versjon av seg selv på veggen inne på Finansministerens kontor i Akersgata i Oslo.
Latteren sitter løst til tross for en tettpakket timeplan og et alvorlig bakteppe.
For vi befinner oss i oppstarten av en handelskrig, og det er svært usikkert hva som vil skje med verdensøkonomien fremover.
– Tollsatsene er på vei oppover, blant annet fordi USA har begynt å innføre høy toll. Det vil ramme Norge. Spørsmålet er hvor mye, sier Stoltenberg til TV 2.
Trekker historisk sammenlikning
Situasjonen minner Stoltenberg om noe som har skjedd tidligere.
– Det som er litt ubehagelig, er at vi har vært der litt før, begynner Stoltenberg.

Etter første verdenskrig økte tollsatsene kraftig rundt omkring i verden og det bidro til de harde 30-åra, eller depresjonen, som man fikk i Europa og USA.
Den tidligere Nato-sjefen tror og håper vi ikke vil havne der at vi får så ekstreme utslag på toll som vi fikk i mellomkrigstiden.
– Det var ikke bra, og dette er en viktig påminnelse om at vi skal være veldig forsiktige med dette, sier Stoltenberg.
Selv om det historiske tilbakeblikket er mørkt, mener han vi ikke må overdramatisere. Nordmenn har ikke noen grunn til å få panikk, ifølge ministeren.
– Norge er i en god situasjon fordi vi har en solid økonomi og fordi vi har lagt penger til side nettopp for dårlige tider, sier han.
Dette er scenarioene
Selv om det ifølge ministeren ikke er grunn til panikk, mener Stoltenberg det kan være lurt for folk å være varsomme. Han peker på tre måter tollkrigen kan påvirke Norge.
– Når USA nå innfører høy toll på aluminium, blir det vanskeligere, i hvert fall dyrere, å selge norsk aluminium til USA, sier Stoltenberg.
Det er alvorlig nok for de som produserer og selger aluminium til USA, men samlet sett er norsk eksport til USA ganske liten, ifølge ministeren.
Han fortsetter med neste konsekvens, et scenario som enda ikke har inntruffet:
– Hvis EU innfører beskyttelsestiltak, fordi det kommer tiltak fra USA, og Norge går på utsiden av disse, da kan det virkelig få betydning for norsk økonomi. To tredeler av Norges eksport selges til Europa, sier Stoltenberg.

Den siste mulige konsekvensen, er den vanskeligste å forutse, men også den mest dramatiske, ifølge ministeren.
– Blir det handelskrig mellom Kina, USA, EU og de store økonomiene, kan det gå utover veksten i verdensøkonomien, sier finansministeren.
Bildet han tegner videre er ikke pent.
– Da tør ikke bedriftene å investere og aksjemarkedene faller. Norge selger halvparten av det vi produserer til utlandet. Og når det går dårlig i utlandet vil det kjøpes mindre norske varer. Det kan få opp prisstigningen og kostnadene. Det vil slå inn i norsk økonomi, men det er usikkert hvor sterkt og hvor raskt, sier Stoltenberg.
– Bekymringsfullt
Ministeren sier vi er inne i en tid med store endringer og dramatiske beslutninger fra blant annet USAs president Donald Trump. Han synes det er leit å se retningen verdenshandelen nå beveger seg i.
– Det er knapt noe land i verden som har tjent bedre på handel enn Norge. Gjennom århundrer har vi solgt fisk, tømmer, metaller og også olje, gass, skipsfartstjenester og mange andre ting. Det har gjort Norge til et rikt land, sier Stoltenberg.
Han mener veksten blant annet var mulig fordi tollsatsene var lave. Og frihandelen har ikke bare tjent Norge, men også verdensøkonomien svært godt i tiårene etter krigen, sier Stoltenberg.
– Det er bekymringsfullt at vi nå ser at verdens største økonomi går i en annen retning, sier ministeren.

Ifølge Stoltenberg er det viktigste å gjøre nå å forsøke å redusere handelskrigen slik at det ikke får store konsekvenser for verdensøkonomien og norsk økonomi.
– Regjeringen slår ring om EØS-avtalen til å si at hvis EU iverksetter beskyttelsestiltak, så skal Norge være på innsiden av dem. Det er vårt viktigste redskap for å få tilgang til det europeiske markedet, sier Stoltenberg.
– I tillegg holder vi orden i norsk økonomi, bidrar til at vi får ned prisstigningen og styrker bedriftenes konkurranseevne. Uansett hva som skjer der ute i verden, så vet vi at hvis vi har orden her hjemme, så er vi bedre rusta til å håndtere tilbakeslag og usikkerhet, sier ministeren.
Samtidig er han klar på at ingen regjering kan skjerme landet fullstendig mot store endringer ute i verdensøkonomien.

– Våre felles sparepenger, Oljefondet, var nylig på over 20.000 milliarder men har nå sunket til rundt 18.600 milliarder. Hva tenker du om det?
– Det at fondet taper penger, bekymrer mange. Vi må være forberedt på at oljefondet kommer til å svinge fremover. Nå har det i mange år svingt veldig oppover. Dels fordi vi har satt en god del penger inn der, men først og fremst fordi norske kroner har gått ned i verdi. Og da blir verdiene der ute høyere, fordi det er plassert i dollar og andre lands valutaer. Og også fordi aksjemarkedene har gått kraftig opp, sier Stoltenberg.
– Men det som går raskt og lett opp, det kan også gå ned. Og det er jo grunnen til at vi har vært opptatt av hele tiden at vi kan ikke bruke penger som om vi for evig har 20.000 milliarder. For det er verdier som svinger, sier han.
Selv om den økonomiske situasjonen er urolig mener finansministeren det er viktig å ikke få panikk og understreker at Norge har en solid økonomi, som har lagt penger til side, nettopp for dårlige tider.