4 weeks ago
31
– Den største endringen var at vi har mye mer energi på jobb. Uka føles mer overkommelig og folk er mer på.
Det sier prosjektleder Stine Wolff Helgesen i reklamebyrået BrunchOslo. Da det gikk trått etter pandemien, stod de åtte ansatte overfor et valg i 2023; enten måtte en av dem permitteres, eller de måtte trappe ned.
Mer energi
– Da valgte vi å permittere fredagen, sier Wolff Helgesen.
Det var tøft å gå ned til 80 prosent lønn, men dette snudde fort. Etter bare et halvt år justerte de lønnen opp til 90 prosent, og seks måneder senere var de tilbake på full lønn igjen.
De beholdt fredagen som fridag.
– Mange vil jo tro at det ikke kan lønne seg?
– Det er lettere enn man tror. Vi har jo små knep som kortere møter og litt mindre tid ved kaffeautomaten. Og så har alle mye mer energi. Jeg kjenner det på meg selv også. Det snakkes mye om work-life balance, og med fire dagers uke synes jeg man endelig treffer, sier hun.
Det er et tjuetalls bedrifter i Norge som nå har innført fire dagers arbeidsuke. Noen av dem i samarbeid med den internasjonale organisasjonen 4 Day Week Global, som nå også har etablert seg i Norge.
Sykefravær og vikarbruk
– Forskningen vår viser at arbeidsreduksjon kan gi lavere sykefravær, bedre fysisk og psykisk helse og økt jobblyst. Mange bedrifter rapporterer også om høyere omsetning og flere ansatte. Dette gagner samfunnsøkonomien, sier Sarah Uldal i 4 Day Week Global i Norge.
Hun tror mange møter ideen med holdninger om at dette er et tapsprosjekt for bedrifter og for samfunnet. Hun mener det er en misforståelse.
– Det stemmer ikke, tvert imot. Selv i helse- og omsorgssektoren ser vi at økt bemanning og færre timer per ansatt kan lønne seg, fordi sparte kostnader til sykefravær og vikarbruk overstiger utgiftene til flere ansatte.
Professor i statsvitenskap ved OsloMet, Åsmund Hermansen, peker på nettopp denne delen av arbeidslivet som et eksempel på at fire dagers arbeidsuke kan være samfunnsøkonomisk lønnsomt.
Han mener det kan være mest å hente i de yrkene der belastningene er størst.
Samfunnsøkonomisk lønnsomt
– Jeg mener det er grunn til å se på om de som har de mest belastende jobbene burde få en tilpasning, slik at man ikke går ned i lønn, men går ned i arbeidstid. Da vil vi se hva det vil si for sykefravær og overgang til helserelaterte ytelser.
– Ville det kunne lønne seg?
– Det vil kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Når vi regner opp tapte årsverk i sykefravær og ytelser, så er det betydelig. Og så hadde vi i tillegg hatt et massivt rekrutteringsargument overfor de som tenker at de ikke vil gå inn i disse yrkene fordi belastningen er for stor og lønna for lav, sier professor Åsmund Hermansen.
Det er nok langt flere som bruker fredagen som fridag enn det som synes i statistikkene.
Transportøkonomisk institutt spurte før pandemien hvor mange som hadde brukt en eller flere arbeidsdager hjemme i forgående uke. Da svarte 14 prosent bekreftende.
Da de gjennomførte samme undersøkelse etter pandemien, svarte hele 40 prosent ja på det samme spørsmålet.
Av disse igjen var det 34 prosent som sa at fredag var dagen de lot være å dra på jobb. Mandagen er også populær.
Og så har du kanskje lagt merke til det. Straks fredagen kommer blir det bedre plass på buss og tog. Bilene på innfartsveiene blir færre.
Stuper på fredag
Tall fra selskapet som driver bomringene rundt Oslo, Fjellinjen AS, samsvarer med undersøkelsen til Transportøkonomisk institutt.
Trafikken inn mot Oslo i tidsrommet 06 til 09 er absolutt tettest tirsdag onsdag og torsdag. Når fredag kommer, stuper antallet biler på vei inn mot arbeidsplassene i hovedstaden.
– Dette er jo de med kremjobbene. Det er stort sett menn, de med høy lønn og liten belastning, påpeker professor Åsmund Hermansen.
Før omleggingen merket også reklamebyrået BrunchOslo at det var flere som nok gjorde som dem.
– Det var vanskelig å få tak i kunder på fredager, sier Stine Wolff Helgesen i byrået.
Mindre dårlig samvittighet
– Du tror mange gjorde som dere, bare litt uformelt?
– Ja, jeg tror nok det, sier hun.
Internasjonalt er det mange tusen bedrifter som nå har lagt om til fire dagers arbeidsuke. Wolff Helgesen mener det er en grunnleggende god idé, og at mange flere burde gjøre det samme.
– Man har tid til å gjøre det man trenger i privatlivet, og man har tid til jobb. Det blir mindre dårlig samvittighet. Jeg tror vi kunne ha fått så mye igjen for det. Mange ville hatt godt av det, både fysisk og mentalt.
– Dere har det bedre rett og slett?
– Ja. Jeg kan jo snakke for meg selv og de rundt meg. Men jeg vet med meg selv at jeg har det veldig mye bedre, sier prosjektleder Stine Wolff Helgesen.
English (US)