ChatGPT oppleves som forståelsesfull, trygg og tilgjengelig. Det holder for mange – også i møte med tunge psykiske spørsmål.

«Har jeg ADHD?»
«Hvordan komme seg gjennom kjærlighetssorg?»
Når ungdom har spørsmål om psykisk helse, er det ikke alltid helsesykepleier eller fastlege de går til.
En nylig studie fra Sintef viser at mange heller ville valgt et svar fra ChatGPT, fremfor et fra en fagperson.
Forskerne bak studien mener det ikke nødvendigvis handler om manglende tillit, men om språk, tilgjengelighet og hvordan man blir møtt.
– Ikke et drømmescenario
Studien, som bestod av 123 deltakere mellom 16 og 20 år, lot ungdommen vurdere to ulike svar på det samme spørsmålet – ett generert av kunstig intelligens (KI), og ett skrevet av en fagperson.
Svaret fra ChatGPT ble foretrukket av en stor andel deltakere.

– ChatGPT klarer kanskje å gi det lille ekstra. Den kan ta seg tid til å svare utdypende og tilpasser språket bedre til ungdom enn fagpersoner alltid rekker, sier forsker Marita Skjuve ved Sintef til TV 2.
Skjuve er en av forskerne som står bak studien.
Samtidig som hun påpeker at unge kan oppleve å få gode svar, er hun bekymret for andre måter chatboten kan påvirke dem på.
– Det skumle her er jo at KI kan gi feil informasjon, og at unge kan komme i fare for å dele mye sensitiv informasjon med en tjeneste som ikke er underlagt like strenge personvernregler som vi er vant til i Norge, poengterer hun.
– Det er derfor ikke et drømmescenario om unge i stor grad begynner å lene seg på KI når de trenger mental helsehjelp.
Offentlig informasjon lite treffsikker
Skjuve understreker at studien ikke viser faktisk bruk av ChatGPT, men hvordan ungdom vurderer ulike svar.
– Selv én enkelt interaksjon viser at chatboten kanskje lykkes bedre med å snakke til ungdom på deres premisser, sier hun.

Hun mener dette bør ses som en mulighet for helsetjenesten, ikke som en trussel.
Studien peker samtidig på at mange unge synes offentlig helseinformasjon er for generell og vanskelig å forstå.
Den er ofte ikke tilpasset den digitale hverdagen de lever i.
Hanne Nissen Bjørnsen, som leder Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten (NASKO) ved Folkehelseinstituttet, mener dette ikke nødvendigvis betyr at unge mangler tillit til helsetjenesten.
– Når de velger å bruke digitale verktøy, så kan det handle om andre ting enn tillit, som for eksempel tidsbruk eller tilgjengelighet, forklarer hun til TV 2.
Hun mener helsetjenesten må møte ungdommene der de er – også digitalt.
– Det utfordrer helt klart deres kritiske helsekompetanse. I stedet for å tenke tradisjonelt om at helseinformasjon skal formidles fra fagfolk i samtaler, bør vi vektlegge utvikling av ferdigheter til å forstå og kritisk vurdere helseinformasjon, påpeker Bjørnsen.
– Attraktivt for unge
Selv om ChatGPT oppleves som tilgjengelig og trygg, er det ikke utviklet for helsehjelp. Det bekymrer forskerne.
– Disse tjenestene er lett tilgjengelige, og de gir tilsynelatende god hjelp – klart det vil være attraktivt for unge som sårt trenger svar eller noen å snakke med, forteller Skjuve.
Hun mener ansvaret ikke kan legges på teknologiselskapene alene.

– Hvor ansvaret ligger, er vanskelig å si. Det er fristende å si at det ligger hos de som utvikler tjenesten, men samtidig vet vi jo at de aldri vil ta det ansvaret.
Derfor mener hun at det er viktig å sørge for at unge forstår hva KI er – og hva det ikke er.
Tid for en ny strategi
Både Skjuve og Bjørnsen mener offentlig sektor må tenke nytt om hvordan man når unge med helseinformasjon. Det handler ikke bare om hva som sies, men hvordan det presenteres.
– Kritisk vurdering av helseinformasjon kan og bør vektlegges mer skolehelsetjenestens undervisning, poengterer Bjørnsen.

Flere initiativer er allerede i gang, blant annet DigiUng-satsingen, som jobber med å gjøre offentlige helsetjenester mer digitale og tilgjengelige.
Skjuve mener det også bør utvikles egne KI-løsninger tilpasset ungdom.
– Man kunne brukt dem til å håndtere spørsmål med «lav risiko», for å frigjøre tid hos fagpersoner til de mer komplekse situasjonene.
Bjørnsen støtter ideen og understreker at dette ikke skal erstatte menneskelig kontakt – men utfylle den.