6 days ago
9
KHARKIV (TV 2): Espen Barth Eide og Tonje Brenna fikk se de omfattende ødeleggelsene i Kharkiv med egne øyne. Samtidig fordeles tre milliarder kroner til humanitært arbeid.
Publisert 27.03.2025 14:39
De humanitære konsekvensene av Russlands angrepskrig mot Ukraina er alvorlige, og behovet for hjelp er stort.
Utenriksminister Espen Barth Eide og arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, fikk se omfanget med egne øyne da de var på besøk i Saltivka torsdag.
Saltivka er en forstad til Kharkiv som ligger helt nordøst i Ukraina. Det er bare 25 til 30 kilometer til den russiske grensen. Det tar kort tid for missiler som skytes fra russisk side å nå byen.
Av og til treffer de før alarmen går. Under dagens besøk gikk alarmen to ganger.
Første gang var alarmen over før de nådde bilene sine, andre gang måtte de i tilfluktsrom. Her benyttet de norske statsrådene å holde en liten pressekonferanse for ukrainsk presse.
Mens den norske delegasjonen var på vei ut av byen med toget, gikk alarmen en tredje gang.
Sterke inntrykk
– 50 prosent av skoler er ødelagt i Kharkiv-regionen sier byens ordfører, Ihor Terekhov, under omvisningen.
Under rundturen får statsrådene se mange ubeboelige boligblokker som bare venter på å bli revet ned. Det gjør sterkt inntrykk på Brenna som er i Ukraina for første gang som statsråd.
– Det sier noe om omfanget og intensiteten i bruken av både artilleri og droner når du kan ødelegge nabolag hvor det bor 300.000 mennesker på denne måten, sier Brenna til TV 2.
– Det er makabert, rett og slett, sier hun.
Utenriksminister Espen Barth Eide minner om at det bare er timer siden det siste ødeleggende angrepet mot byen.
– Dette området er et rent boligområde. Det er ikke noen militære eller industrielle bygninger her, så her har russerne med vitende vilje angrepet sivile, sier Eide til TV 2.
De enorme ødeleggelsene er grunnen til at Stortinget nylig vedtok å øke støtten til Ukraina gjennom Nansen-programmet fra 35 milliarder til 85 milliarder. Dette er midler som fordeles fram til år 2030.
Fikk hjelp med norske midler
Eide og Brenna fikk også møte vanlige folk som har blitt rammet av krigen. En av dem er Anton. Han tar imot de norske statsrådene hjemme i leiligheten sin.
– Jeg var her på kjøkkenet da det smalt, forteller han. Fremdeles vet han ikke om det var et missil eller en glidebombe som traff.
Alle vinduer ble knust, og leiligheten var ubeboelig.
– Det var takket være norske midler at vi fikk satt inn nye vinduer. Det er så viktig. Det betyr at familier kan bli boende i sine egne leiligheter, sier en representant for FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).
Anton har bodd i Kharkiv gjennom hele krigen. Han forteller at det er vanskelig å føle seg trygg, men han er takknemlig for at leiligheten hans nå er beboelig.
– Vi er så nære grensen at ting kan skje når som helst, sier Anton.
Øremerker tre milliarder
Regjeringen fordeler nå rundt tre milliarder kroner fra denne potten til humanitær bistand til Ukraina og til avlastning for flyktningestrømmen til Ukrainas naboland i inneværende år.
Slik fordeles pengene :
- FNs humanitære respons i Ukraina og flyktningrespons i Moldova får 1,435 milliarder kroner.
- Den internasjonale Røde Kors-komiteen i Ukraina (ICRC) får 140 millioner kroner.
- Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne-foreninger (IFRC) i Ukraina og Moldova får 25 millioner kroner.
- Norske og internasjonale humanitære organisasjoner får 773 millioner kroner.
- Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Forsvaret sin støtte til medisinsk evakuering av ukrainske pasienter samt norsk varebistand gjennom EUs sivile beredskapsmekanisme får 350 millioner kroner.
- Øvrige midler avsettes til en humanitær reserve.
Russiske angrep på sivil infrastruktur, strømforsyning, sykehus, skoler og boliger fortsetter med full styrke, og ukrainere må daglig evakuere eller flykte fra hjemmene sine.
Kharkiv er Ukrainas nest største by, og før krigen var dette en populær universitetsby med et yrende liv. Men fremdeles bor det over én million mennesker her.
– Noe av det mest imponerende er hvor fort man klarer å holde samfunnet i gang etter slike angrep, sier Eide.
Han sier at Ukraina trenger både politisk, militær og økonomisk støtte mer enn noen gang. Regjerningen legger vekt på at Norge fortsatt være en forutsigbar giver for å beskytte sivilbefolkningen og redde liv, også etter krigen er over, og gjenoppbyggingen står i fokus.
De tre milliardene er en del av 12,5 milliarder kronene Norge allerede har gitt til sivil støtte til Ukraina og Moldova i 2025.
Bygger kompetanse
En del av pengene går til sårbare mennesker i vanskelige omstendigheter. Blant annet prioriteres minerydding og tiltak mot seksualisert vold.
– Det er avgjørende at vi bygger på ukrainsk kompetanse og erfaring, samtidig som vi bidrar til å styrke kapasiteten som allerede ligger i det ukrainske samfunnet, sier Eide.
Nansen-programmet ble lansert 16. februar 2023 av de parlamentariske lederne, statsministeren, finansministeren og president Zelenskyj.
Alle partiene på Stortinget står bak Nansen-programmet, som omfatter både militær og sivil støtte. Programmet varer til 2030 og har, etter flere utvidelser, en total ramme på 205 milliarder kroner.
English (US)