Stein tilsvarende fem pyramider skal dumpes i fjorden: – Meningsløst

I det som blir norgeshistoriens største tunnelprosjekt, skal tonnevis med stein dumpes i Sørfjorden.

Ved den ellers idylliske fjorden mellom Osterøy og Vaksdal skal gigantprosjektet Arna-Stanghelle snart settes i gang.

80 kilometer med tunnel sprenges ut i fjellet og bli til tre nye veitunneler og to tunneler for dobbeltsporet jernbane.

Gjennom tre anleggstuneller med hver sin tilhørende bergsjakt, skal steinen ned i fjorden. Fire selskaper skal nå konkurrere om hvem som skal lage sjaktene, presenterte Vegvesenet forrige uke.

Prosjektet har fått tillatelse fra Statsforvalteren til å deponere inntil ni millioner kubikkmeter stein i Sørfjorden.

Totalt skal stein fra fire og en halv Kheospyramide, også kjent som «den store pyramiden» i Giza, dumpes i Vestlandsfjorden.

Steinen skal fraktes ut av fjellet i sjakter og synke ned på rundt 300 meters dyp, på tre forskjellige steder i fjorden.

Den 30 kilometer lange fjorden som kranser Osterøy er hjem til et rikt marint dyreliv. Nå Naturvernforbundet for konsekvensene.

– At ikke dette skal ha langsiktige konsekvenser, er det veldig vanskelig å være enig i og tro på, sier styreleder i Naturvernforbundet Hordaland, Tom Skauge.

Frykt for konsekvensene

Naturvernforbundet er bekymret for konsekvensene steindumpingen kan få for det marine miljøet.

– Du klarer ikke å dumpe disse enorme massene uten at det påvirker det marine miljøet i Sørfjorden. Det sier seg selv, sier Skauge.

Da saken var på høring 1. juni 2023 anbefalte Naturvernforbundet i stedet å plassere steinmassene på land, blant annet i et gammelt avfallsdeponi i Geitabotn på Osterøy.

– Vi har jobbet aktivt for å begrense utslippene og har anbefalt andre lagringsmuligheter, men vi har bare erkjent at det er for sent å gjøre noe med. Vi har ikke blitt hørt.

– Kan skape mye støy

I tillegg til å ha et rikt marint liv, er Sørfjorden også et stort produksjonsområde for fiskeoppdrett.

Forskningssjef ved Havforskningsinstituttet, Frode Vikebø, mener likevel at deponiet ikke vil gi permanent skade på dyrelivet.

– Dette skiller seg fra gruvedeponi, hvor finmalt stein kan bre seg som en støvsky og være skadelig for fjorden. Her er det snakk om større sprengstein, med mindre innblanding av finmalt stein hvilket utgjør et mindre problem enn ved gruvedeponi.

Vikebø er derimot bekymret for støyen som genereres når tunnelsteinen slippes ut på steindeponiet.

– Vi vet at dette området er et regionalt viktig gyteområde for torsk. Dersom man genererer mye vedvarende lyd, så kan det potensielt forhindre marine arter i å reprodusere i nærheten, og det er uheldig.

– En tapt ressurs

Det er ikke bare naturvernere som reagerer.

Generalsekretær i Norsk Bergindustri, Anita Hall, mener dumping av så store mengder stein er dårlig ressursforvaltning.

– Vi jobber mot mer gjenvinning. Steinen er en ikke-fornybar ressurs og vi ønsker å bruke den så lenge den er brukbar. Da virker det litt rart at man skal kjøre så mye stein på sjøen, som kanskje kan være brukbart i andre prosjekter.

Likevel påpeker hun at det samlede miljøregnskapet også spiller en rolle.

– Det vil alltid være spørsmål om hvor langt man må frakte stein for å få brukt den på nytt.

Statens vegvesen og Bane Nor svarer til NRK at denne løsningen er blitt vurdert som den beste, basert på undersøkelser i området.

– Dette er den løsningen som er blitt vurdert som den beste for strekningen, sier prosjektleder Kari Bremnes.

Dersom man skulle fraktet tunnelsteinen til et deponi på land, hadde det krevd 600.000 lastebiler.

Prosjektledelsen er trygge også på at dumpingen ikke vil ha langsiktige konsekvenser for det marine livet i fjorden.

– Det er en løsning som er veldig positiv med hensyn til klima og kostnader. Vi har òg gjort mye undersøkelser og ser at livet i fjorden returnerer til det normale etter hvert, sier Bremnes.

Naturvernforbundet gir «betinget» støtte

Til tross for motstanden mot dumpingen har Naturvernforbundet valgt å gi prosjektet det de omtaler som en «betinget støtte», for å bane vei for gigantprosjektet.

For de handler det om prioriteringer.

– Grunnen er at det gir langt bedre jernbaneforbindelse til Voss, kombinert med rassikring av veinettet. Det er viktige tiltak, særlig på strekningen ved Trengereid, sier Skauge i Naturvernforbundet.

Samtidig holder han fast ved kritikken av deler av prosjektet, spesielt utbyggingen av motorvei, som han omtaler som «meningsløs»

Ifølge Skauge kan en skrinlegging av veidelen redusere mengden stein som dunpes i Sørfjorden med 30 til 40 prosent.

Nå har Naturvernforbundet bedt om et møte med prosjektledelsen innen to uker for å diskutere mulighetene for å begrense utslippet.

Likevel fastslår Skauge at makten ligger hos politikerne.

– Skal reguleringsplanen endres, må vi jobbe politisk for å få klokskapen tilbake i prosjektet, sier han.

Sprengingsarbeidet starter i høst og skal pågå i rundt to og et halvt år, før selve byggingen av vei- og jernbanetunnelene starter i 2029.