Beinet hans tåler ikke mer enn en kort gåtur. Men Stefan Strandberg (35) er mest av alt glad for at han får se barna sine vokse opp.
Anders K. Christiansen, VG
Bjørn S. Delebekk (foto), VG
Publisert: 31.05.2026 21:00 | Oppdatert: 31.05.2026 21:38
En blodpropp i beinet var svært nær å ta livet av Stefan Strandberg. Han lå på operasjonsbordet mens samboeren tok hånd om sønnen på to og en halv måned.
I årene etter har den tidligere landslagskapteinen jobbet med å finne ut hvem han er som menneske når han ikke har fotballen å lene seg på.
– Det var ikke jeg som fikk lov til å bestemme når nok var nok. Det er fortsatt jævlig tøft. Det kommer det til å være lenge, sier den tidligere landslagskapteinen.
Stefan Strandberg spaserer over Aker Brygge sammen med VG.
Kroppen han en gang levde av tåler ikke så mye mer.
En livslang drøm om å være en del av et mesterskap med landet sitt blir snart oppfylt. Men det var jo ikke slik - som en del av støtteapparatet - at det skulle skje.
På nyåret 2024 ble han hastefraktet til sykehus med store smerter. Komplikasjonene etter en ryggoperasjon gjorde slutt på karrieren.
Siden har han slitt med store smerter. En ny operasjon for ikke lang tid tilbake ga noen nye komplikasjoner i beinet. Nå gjør selv en gåtur på en halvtime at beinet begynner å hovne opp.
– Det er tøft ikke å spille. Det er det man alltid har gjort siden man lærte seg å gå. Samtidig var det så nære at det gikk mye, mye verre. At det gikk helt galt. Så når det er tungt, så får man heller være overlykkelig over at man får se barna sine vokse opp og leve i ganske mange år til, sier Strandberg.
Midtstopperen har selv forklart at han ikke fikk blodfortynnende medisin etter ryggoperasjonen. En skjebnesvanger feil skulle det vise seg. En blodpropp satte seg fra beinet og helt opp i magen.
Det var først noen måneder etter operasjonen, da landslagslege Ola Sand hadde tittet gjennom journalen hans, at alvoret virkelig gikk opp for ham. Blikket fra legen sa alt om hvor nære dette var katastrofe.
– Det er tungt når en sånn elementær ABC-feil gjør at man holder på å stryke med og ikke får gjøre det man elsker. Det er noe som alltid kommer til å ligge der. Det var ikke mitt valg, sier Strandberg.
Han var landslagskapteinen som alle hadde en mening om. I en blytung periode for norsk landslagsfotball med mesterskap på mesterskap uten norsk deltakelse, ble Strandberg stående i front for kritikken.
Karrieren tok han til store klubber - og store penger. Russland og Italia. Rosenborg og Vålerenga.
På privaten har han opplevd bunnløse daler. I 2018 mistet han sin elskede bror Kenny til kreft. Derfor er ikke det Strandberg har stått i de siste årene det verste han har opplevd.
Det betyr ikke at det ikke gjør vondt.
– Jeg har kjent mye på alle følelsene. Bitter, forbanna og lei meg. Men det hjelper meg ikke i hverdagen å sitte og hate. Dette skulle aldri skjedd. Det er så enkelt. Men jeg har måttet hanskes med enda verre ting og kommet meg... ikke videre, men jeg har klart å leve med det. Det former deg som person og det bygger en karakter som gjør deg sterkere på alle måter.
Blodproppen har satt klare begrensninger på Strandbergs fysiske krumspring. «Du hadde nok slått meg på hundre meter nå» påpeker han overfor VGs ikke altfor hurtige journalist.
Men Strandberg var heller ikke ukjent med skader under sin karriere, noe som gjør at han selv viser til at han de siste årene spilte like mye med hodet som med beina.
Det er fotballhodet til sin tidligere kaptein Ståle Solbakken nå skal benytte seg av. Strandberg skal komme med analyser på Norges motstandere i VM. Slik skal landslaget prøve å finne svakheter også hos blant andre de franske gigantene.
– Landslaget har alltid vært viktig for meg. Jeg har ofret mye for det laget. Jeg ofret på en måte mye av kroppen og helsen min, samt relasjonen til visse klubber etter å ha spilt X antall landskamper med diverse skader som jeg kanskje burde tatt hensyn til.
– Da er det stort og gøy for meg å få lov til å være med, når det har vært en så viktig del av livet mitt. Noe jeg føler jeg har vært med å bygge til det det har blitt i dag.
Han blir på grensen til rørt når han snakker om det norske landslaget. Han var selv bærebjelken da unge gutter som Martin Ødegaard og Erling Haaland kom opp. Sammen har de vært med å skape kulturen som i dag preger VM-troppen.
– Det er noe med følelsen når du kommer sammen for noe som er ganske mye større enn deg selv. Du føler du spiller for familien din, for de som trente deg da du var bitteliten. Alle som noen gang har ofret noe for deg og alt det du har ofret selv.
– Så lenge jeg har kunne stå på beina så har aldri vært et alternativ for meg ikke å bidra, sier Strandberg.
– Når du sitter her i dag med den kroppen du gjør, som åpenbart også har andre årsaker, angrer du?
– Man kan jo gjerne si at konsekvensene av det er det jo jeg som må leve med og ha vondt resten av livet. Men om du spør om jeg ville gjort det igjen, så er nok svaret ja.
Han fikk aldri spille et mesterskap for Norge, men sier han er ekstremt glad på sine tidligere lagkameraters vegne. Han husker selv hvordan han tidlig tok en prat med Martin Ødegaard.
«Dette er ditt lag» husker Strandberg at han sa.
– Erling, «Ødda» og jeg hadde mange prater.
Det kunne handle om at hele gruppen skulle være med ut og spise, ikke bare noen få. Takhøyden for diskusjoner skulle løftes. Det samme skulle kravene.
Kvelden før kamp innførte spillerne et møte med kun spillere - ingen trenere eller andre fra støtteapparatet.
Ett år etter at han la opp ble Strandberg invitert inn for å bli med på et slikt møte før en kamp.
– Det sier litt om hvor trygg «Ødda» er på meg også. Det satte jeg sykt pris på.
Han kjenner både Ødegaard og Haaland godt og har fortsatt god kontakt med begge. Strandberg mener det er lett å undervurdere hvor enkelt de to store stjernene kunne ødelagt for en gruppe.
– Erling er kaptein bare ved å være til stede, ikke sant? Bare med den auraen han har ved å være i et rom, så gir det et tydelig signal til resten. Han kunne vært på ferie hvor som helst i verden nå, men han møter opp. Da sender han et signal om hva dette betyr for ham. Hvorfor skal det da ikke bety det for absolutt alle andre spillere også? På den måten har de to stjernene gitt mye gratis til de andre, sier Strandberg.
For å bruke Alexander Sørloths ord har Strandberg og samboer Caroline Haga gått fra sonemarkering til mannsmarkering. For fire uker siden fikk de en datter. To barn er mer jobb enn ett viser enkel forskning.
I midten av juni reiser pappa Strandberg til USA for å bidra til Norges VM-håp, slik han alltid drømte om. I bagasjen har han med seg et liv fullt av kontraster, oppturer og nedturer.
– Jeg har noen veldig nære venner og en nærmeste familie som kjenner meg så godt og merker hvor man er i sinnsstemningen. Jeg er evig takknemlig for at når det brenner på dass, så har jeg noen der.
Han vet at alternativet til dagens situasjon kunne vært mye, mye verre.
– Da jeg lå der på sykehuset og ble hasteoperert så var sønnen min to og en halv måned gammel.
– Heldigvis får jeg se både han og datteren min vokse opp. Det er den ultimate gleden.

4 hours ago
2






English (US)