Stavangerskolene må spare millioner, men sparer vi til ekskludering?

Skoleledere, lærere og elever opplever allerede trange kår i skolen, med manglende ressurser til kursing, faglærte, egnete klasserom, materiell og tidstyver. Men hva med vårt ansvar for fellesskolen?

Slik jeg ser det kommer dette foreslåtte budsjettet til å føre til enda større klasseskille og økt segregering i norsk skole, skriver innsenderen. Foto: Jarle Aasland

Der hvor alle elever skal få lik tilgang til god opplæring, uavhengig av sosial bakgrunn. En slik skole krever langt flere ressurser enn dem vi har i dag, ikke mindre.

I en skole hvor bøker henger sammen av lag på lag med teip, hvor skøyteledninger ligger strødd utover gulvet på grunn av manglende strømuttak og eldre ladestasjoner tar fyr under undervisning. Et sted der klasseromsinteriøret er et virvar av møblement ifra 1970 til 2020, der utbedringer av bygg må vente fordi det ikke er penger i kassa. En plass der lærere som allerede er overarbeidet, nå er satt til å også drive med renholds- og trykkeriarbeid. Og sist, og aller viktigst, et sted hvor det er en økende grad av elever som trenger spesialtilpasninger av ulike årsaker. Her er det lite rom for færre skoler, sammenslåinger og pengekutt.

Kortsiktig sparing

Nesten en fjerdedel av barn og unge har vansker som fordrer en form for tilrettelegging i barnehage og skole, og de som trenger særskilt tilrettelegging, har rett på nødvendig hjelp og støtte der de er. Best resultat får en ved tidlig innsats i et inkluderende fellesskap der lærerne har relevant og formell pedagogisk kompetanse. Dette koster tid og penger her og nå, men regnskapet over tid vil vise gevinst ved at flere er arbeidsdyktige. Å kutte i bruken av spesialundervisning og assistenter sparer muligens 100 millioner nå, men det langsiktige regnskapet vil se helt annerledes ut.

I disse tider hører vi om rektorer som allerede før årets kutt, har måttet velge mellom å bryte lærernormen (maks. antall elever pr. lærer), eller oppfølging av elever med vedtak. I kommuner der store ressurser er øremerket spesialundervisning, kan en oppleve lavere grunnbemanning innenfor den ordinære opplæringen. Dette kan igjen skape en ond sirkel av for lite ressurser til differensiering i den ordinære undervisningen, som kan føre til ytterligere behov for spesialundervisning og tilbake igjen til enda mindre ressurser til den ordinære undervisningen.

Dette sammen med tidstyver som økende krav om dokumentasjon, renhold og kopieringsarbeid gjør at flere lærere opplever å ikke kunne tilby god nok tilpasset opplæring. Å innføre ansettelsesstopp og redusere antall spesial pedagogiske medarbeidere reduserer derfor sjansen for tilpasset opplæring.

Å øke egenbetalingen i SFO sparer muligens kommunen 30 millioner, men dette er ikke forenelig med Fellesskolens verdier. En mulig konsekvens blir da at lavinntekts- og tospråklige familier ikke tar seg råd til denne viktige læringsarena som bidrar til sosial utjevning og bedre språkutvikling.

Økt segregering

Samtidig som vi ser en degradering av den offentlige skolen, ser vi en 53 prosents økning i antall elever som nå går på privatskoler i løpet av de siste ti årene. Det er selvsagt forskjellige grunner til det, men jeg vet av erfaring at flere elever velger private skoler fordi de har økt bemanning og mindre klasser. For ikke å snakke om nyere og mer tidsriktig interiør og materiell.

De offentlige Stavangerskolene skal visstnok ha høyere bemanning og kostnader per elev enn andre sammenliknbare kommuner, men kan det tenkes at vi tar vårt inkluderingsansvar alvorlig. Når økonomi trumfer statlig signerte avtaler som Salamanca-erklæringen (avtale som skal sikre alle elever inkludering), har noe virkelig gått galt på veien. Jeg utfordrer derfor konstituert kommunedirektør og Agenda Kaupang til prøve seg som lærer i den offentlige grunnskolen en måned. Utrustet med ressursene de selv legger til grunn, skal de overholde Salamanca-erklæringen ved å etablere et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle, samtidig som de dokumenterer at elevene innfrir kompetansemålene i Læreplanen. Jeg ser gjerne at de også legger ved en elevundersøkelse som viser høy trivsel og null mobbing.