Stavanger har fortsatt byarkitekt og jeg vil gjerne diskutere hva rollen skal være

GJESTEKOMMENTAR: Etter to uker og 17 medieoppslag bestemte bystyret i forrige uke at byarkitekten ikke skal avvikles. Mens noen ønsket å kutte stillingen, uttrykte mange flere støtte for en opprettholdelse. Begge sider beskriver en rolle i byutviklingen, men med ulikt fortegn. Hva gjør egentlig byarkitekten?

Stavanger har fortsatt byarkitekt – og han vil gjerne diskutere hva rollen skal være. Foto: Stavanger kommune

Stillingen ble opprettet som et ombud for «å bruke god arkitektur til å forme samfunnet vi ønsker oss» som det het i innstillingen. Det betyr å arbeide for en mer strategisk tenkning i byutviklingen og å bruke arkitektur som redskap.

Gjennomtenkt

Det første var å utvikle et verktøy som beskriver kommunens forventninger til det som bygges, og som kan brukes til å vurdere prosjektene som foreslås. Plan A har som mål at bygg skal være vakre og bidra til byens særpreg, og at ny bebyggelse skal gi gode sammenhenger og gjøre byen mer helhetlig. Arkitekturen skal også være menneskelig med sosiale egenskaper og den skal være miljøvennlig med gjennomtenkte løsninger for varighet og muligheter for ombruk. For å styrke innsatsen for å få bedre visuelle kvaliteter utvikles nå en arkitekturveileder til bruk i byggesaker. Den beskriver forventninger til bygningers enkeltdeler, til hjelp for de som skal utforme og de som skal bedømme løsninger. Både Plan A og arkitekturveilederen er verktøy for å få til en mer gjennomtenkt utforming av bygg – som ikke nødvendigvis er dyrere eller mer komplisert.

Omstilling

Nye utfordringer og en stadig raskere endringstakt gjør det nødvendig med en mer strategisk styring av byutviklingen. Det handler om å ta i bruk nye planverktøy og at kommunen inntar en mer proaktiv rolle. Samtidig gjør knappere ressurser det nødvendig å finne nye måter å løse oppgaver på. Det er behov for at kommunen samordner innsatsen sin og samtidig utvikler et bedre samarbeid med både utbyggere og innbyggere. Dette er noe av kjernen i byarkitektens aktivitet; både å arbeide for omstilling internt – og å etablere møteplasser og kunnskapsarenaer for kommunens administrasjon og byutviklingsaktører. I dette ligger også om å styrke medvirkning med byens innbyggere, som må tas med på råd når byen utvikles.

Byutviklingsdebatt

Byen tilhører alle, og derfor er det viktig å få til gode diskusjoner rundt de utbygginger byen står overfor. Til det kreves bakgrunnskunnskap og fakta om det som planlegges. Som byarkitekt bidrar jeg også med en faglig vurdering av prosjektene; gjennom uttale til plan- og byggesaker, innlegg i debattmøter og aviskommentarer. I tillegg til å forsøke å løfte diskusjonen rundt nytt teater og museum har jeg skrevet om mange andre tema som berører utbygginger i byen vår: Sårbarhet i pruteplanlegging, utvikleres samfunnsansvar, mulighet for billigere boliger, viktigheten av byens attraktivitet, hvordan styrke medvirkningen, betydningen av byggeskikk og hvordan kunst kan spille en rolle i byutviklingen for å nevne noen.

Arkitektur som redskap

I programmet Stygt? sier NTNU-professoren at vi bygger så stygt fordi vi som samfunn ikke vil bedre. Derfor er det nødvendig med en bevissthet om hva god arkitektur kan bidra med. Det handler om mer enn stygt og pent. Livet utfolder seg i arkitekturen; vi bor og arbeider i de omgivelser vi bygger, barna våre leker og formes i bygg og byrom. Gode eller dårlige kvaliteter har betydning for oppvekst og utvikling. De gir rammer for aktivitet og utfoldelse. Byarkitekten arbeider for å bruke arkitektur til å forme det samfunnet vi ønsker oss. Det handler om å forstå muligheter og handlingsrom, ta initiativ og arbeide for at kommunen skal være en pådriver.

FutureBuilt

Satsingen på å få fram nyskapende piloter som kan vise vei til mer miljøvennlige bygg gjennom innovasjonsprogrammet FutureBuilt er organisert under byarkitekten. Lokale bygg-kandidater er Laerdal Medicals nye hovedkvarter, som er ombruk av den gamle fabrikken, og Spinn på Site 4016, som er rehabilitering av et 1980-tallsbygg. I tillegg er reguleringsplanene i Paradis med som områdeprosjekt, og parken foran Tou som et uteromsprosjekt. Og det arbeides med flere. Det som kjennetegner prosjektene, er ikke bare en halvering av klimagassutslipp, men også høyt nivå i arkitektur- og bymiljøkvaliteter og solid score i sosial bærekraft. Byarkitekten deltar også i FutureBuilts nasjonale programkomité, og har der fått gjennomslag for å utvide satsingen til også å omfatte pilotering av sosiale boformer – som et svar på en annen av vår tids store utfordringer.

Demografisk knipe

Et kraftig økende antall eldre, fulgt av økende ensomhet, er utfordringer som krever at vi finner nye løsninger for omsorgen. Mye av svaret ligger i måten vi bor på og hvordan nabolagene våre fungerer.

Det er nødvendig med nytenkning rundt ulike former for fellesskap som gjør oss bedre i stand til å ta vare på hverandre. Her er byarkitekten engasjert i flere aktiviteter og forventer at det er behov for en større innsats framover.

Dette er momenter som kan danne bakteppe, når vi skal diskutere hvordan rollen til byarkitekten skal være framover.

• Tidligere tekster fra Henrik Lundberg (og artikler der han er nevnt)
• Gjestekommentarer i Aftenbladet