Statsadvokat Kristian Nicolaisen – til minne

Hans virke i påtalemyndigheten startet som politifullmektig på Victoria terrasse, men det var som statsadvokat fra 1983 han markerte seg som en av en av påtalemyndighetens tydelige skikkelser.  Han var med unntak av et par år (1986-88) som sysselmannsfullmektig, var han statsadvokat helt til han gikk av med pensjon i 2016.

Han hadde ord på seg for å være en eminent og tøff aktor. Det var nok ingen spøk når han fikk los når han avhørte en unnvikende tiltalt eller vitne. Det var heller ikke enkelt for lagdommere å stoppe ham når han ville borre dypere på et tema som ikke var godt nok besvart. Av type var han uredd. Både i forhold til hvem han tiltalte og irettførte, men også i forhold nye eller kompliserte juridiske problemstilling er og saker med stort og uoversiktlig faktum. I tillegg var Kristian Nicolaisen en skarp jurist som raskt identifiserte problemstillinger, analyserte dem og kom med gode praktiske løsninger på til dels vanskelige juridiske spørsmål.

Nicolaisen var arbeidsom. I mange år var han blant de statsadvokatene som hadde flest dager i retten. Ingen sak var for liten, ingen sak for stor. Hvis noen trengte avlastning, eller man trengte en aktor på kort varsel, var det aldri nei i hans munn. Den kunnskapen han ervervet gjennom håndtering av sakene delte han delte han gjerne med oss andre, eller kom med gode råd hvis noen spurte. Han stilte mer enn gjerne opp som foreleser for politiet om han ble spurt om det. Da særlig om skjulte metoder eller bekjempelse av organisert kriminalitet i en eller annen form.

Kristian Nicolaisen var en embetsmann av den gamle skolen som stolt skjøttet sitt eget embete. I forhold til dagens krav om struktur, planmessighet, direktiver og "new public management" fremsto han som påtalemyndighetens bohem og en fri sjel.

Selv om Kristian kunne være omsorgsfull på jobb, se kollegaene og komme med oppmuntringer til nye og unge statsadvokater, delte han sjelden noe om privatlivet med oss på statsadvokatembetet. Av og til fikk man noen små glimt inn i det private. Det kunne være hvor stolt ha var av barna Kristine og Sven – hva de hadde fått til yrkesmessig eller hvor de var i verden. Eller det var når han snakket om turene i fjellet fra familiehytta i Alvdal. Da fikk øynene en egen glans.

Da Kristian Nicolaisen skulle gå av med pensjon sendte daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch ham følgende hilsen:

«Med atskillig vemod og ettertanke har jeg mottatt kopi av brev fra Justis- og beredskapsdepartementet 9. mai 2016 hvor det fremgår at du er innvilget avskjed fra 1.9. d.å.  Mange års samarbeid, helt fra Victoria terrasse, nærmere seg med andre ord slutten. Din innsats i retten, med mange og tunge aktorater, går det frasagn om. Det er meget fortjent. I mange år var det ingen tvil om hvem av statsadvokatene som i løpet av ett har hadde flest dager i retten. Din flegmatiske tilnærming til ulike problemer, ja nærmest stoiske ro, har imponert meg en rekke ganger.»

Vi kollegaene ved Oslo statsadvokatembeter slutter oss til denne annerkjennelsen og takker for innsatsen som ble lagt ned i påtalemyndighetens tjeneste. Vi lyser fred over Kristian Nicolaisens minne.