Stats­forvalteren: «Dette er ikke en jakt på fortidens feil»

Oppdatert:58 minutter siden

Den siste tiden har det vært debatt om Statsforvalterens varslede gjennomgang av dispensasjonsvedtak i strandsonen fra 2025. Flere ordførere har reagert. Vi forstår at en gjennomgang kan oppleves krevende.

Kommunene i Agder gjør svært mye godt arbeid. De forvalter store og viktige arealer på vegne av fellesskapet, og de står daglig i vanskelige avveininger mellom utvikling, næringsliv, bosetting og vern. Vi ser og anerkjenner arbeidet som legges ned i den enkelte kommune.

Statsforvalteren har et tydelig, lovpålagt ansvar: Å sikre at nasjonale og vesentlige regionale interesser ivaretas, og å bidra til likebehandling og rettssikkerhet når regelverket blir praktisert. Det er dette ansvaret som ligger bak beslutningen om å gjennomgå dispensasjonsvedtak fra 2025 i strandsonen.

En nødvendig læringsprosess

Vi endrer praksis for hvordan vi medvirker i kommunenes dispensasjonsbehandling, og vi går gjennom et avgrenset utvalg dispensasjonsvedtak fra 2025. Utvalget er begrenset til strandsonen langs sjø. Gjennomgangen handler ikke om å «ta» enkeltkommuner eller enkeltpersoner. Den handler om noe langt mer grunnleggende: Innbyggernes rettssikkerhet, likebehandling og strandsonens betydning for allmennheten.

Å ivareta allmennhetens tilgang til strandsonen handler om muligheten for å fiske fra land, gå turer langs sjøen, oppleve bølgene og vinden på uværsdager og vår varierte kyst og skjærgård. En verdi også de som kommer etter oss skal ha tilgang til. Lovgiver har bestemt at det gjelder et generelt byggeforbud i strandsonen. Strandsonen er av nasjonal betydning.

I dag er det ifølge SSB 49.000 bygg i strandsonen langs sjøen i Agder. For 20 år siden var det 39.000. Dette vil si 25 prosent flere bygg. Utviklingen går ikke i den retningen Stortinget har bestemt. Mange av disse byggene er oppført etter plan, men det innvilges fremdeles for mange dispensasjoner på Agder. Dette skjer på tross av stadige innskjerpinger og til sist lovendring som innsnevret adgangen til å innvilge dispensasjon. Dispensasjoner kan unntaksvis være nødvendige, men de skal ikke være regelen.

Lovverket og føringene er strenge fordi arealene er begrensede og presset er stort. Ser man ett og ett tiltak for seg kan de fremstå små, men summen over tid kan føre til en nedbygging verken kommunene eller staten ønsker.

Derfor handler denne saken i realiteten ikke om 2025, men om 2035, 2055 og om tiden lenge etter.

Roller må være tydelige

Kommunene er planmyndighet og har et hovedansvar for at egne vedtak er lovlige.

Statsforvalteren har som oppdrag å reagere når nasjonale interesser settes til side, og kan da selv klage på kommunale dispensasjonsvedtak eller fremme innsigelse til planer. Statsforvalteren behandler også klagesaker og gjennomfører lovlighetskontroller. De dispensasjonsvedtakene vi nå gjennomgår er vedtak som kommunene rutinemessig har sendt oss.

Vi følger opp oppdragene våre – ikke for å overstyre kommunene, men for å bidra til at nasjonal lovgivning gjelder likt for alle. Kommunalt selvstyre innebærer ikke frihet til å fatte lovstridige vedtak.

Vi opplever at vi står sammen med kommunene i ønsket om å sikre en fremtidig praksis med større grad av tydelighet, forutsigbarhet og likebehandling. Samtidig merker vi oss at kommunene klart uttrykker motstand mot at Statsforvalteren skal vurdere et utvalg av deres dispensasjonsvedtak fattet i 2025.

Færre konflikter fremover

Vi står fast ved at vi må foreta en gjennomgang av 2025-vedtakene som et ledd i arbeidet med å sikre at praksis blir i samsvar med lov fremover. Gjennomgangen retter seg mot saker der dispensasjonene kan ha vesentlige virkninger for allmennhetens interesser i strandsonen. Dette er ikke en jakt på fortidens feil.

Vi tar utgangspunkt i at kommunene som hovedregel fatter lovlige vedtak. Dersom vi i gjennomgangen finner vedtak som er mangelfulle, er ikke det ensbetydende med at vi vil åpne lovlighetskontroll. To momenter som er relevante for en slik beslutning, er hensynet til likebehandling og graden av innretting etter tillatelsen.

Det skal svært mye til for at vi vil foreta lovlighetskontroll av et vedtak hvor det for eksempel er gitt tillatelse til å oppføre en fritidsbolig og vedtaket er gjennomført. Ordningen med lovlighetskontroll er ment som en sikkerhetsventil, og Statsforvalteren bruker ikke lovlighetskontroll som et statlig styringsmiddel overfor kommunene.

Vi forventer at gjennomgangen av dispensasjoner i 2025 vil gi nyttig kunnskap til både stat og kommune når en ny praksis etableres. Denne kunnskapen bør ønskes velkommen. Målet vårt er færre konflikter fremover i tid – ikke flere. Vi er i dialog med departementet om statsforvalterens tilnærming i dette arbeidet, og vi vil også ta initiativ til å sikre at innholdet i ny dispensasjonsveileder understøtter likeartet nasjonal praksis.

Statsforvalter Gina Lund