Statens helsetilsyn: Starter nasjonale undersøkelser etter VG-avsløringer

VG har i høst skrevet en serie saker om de som flyttes mot sin eller foreldrenes vilje.

Marita fra Herøy ble flyttet vekk 45 mil til Toten – og vil nå hjem.

Anita fra Siljan ble hentet til en «hyggelig utflukt», uten at foreldrene var informert, og plassert i en ny bolig.

VG har blant annet av avslørt at begge ble flyttet vekk fra familiene sine ved hjelp av en lov som ikke skulle vært brukt.

– Vi vil nå undersøke saker om rettighetene til mennesker med funksjonshemninger. Som faglig overordnet myndighet vil vi også be statsforvalterne om en orientering om de sakene VG har omtalt, sier Sjur Lehmann, direktør i Statens helsetilsynet.

<-Monica Holt, Anitas mor

– Dette er godt å høre. Det som har skjedd må rettes opp, slik at loven blir fulgt.

<-Sonja Hjelmeseth, Maritas mor

– Jeg synes det er så viktig, ikke bare for Marita, men også for alle andre familier som sliter.

Nasjonal undersøkelse

Lehmann snakker dermed om to ulike oppgaver Helsetilsynet nå skal gå i gang med.

For det første starter de en nasjonal undersøkelse av saker som har samme utgangspunkt som de til Marita og Anita:

Kommuner har plikt til å gi helse- og omsorgstjenester. Marita og Anita har rett på dem. Hvordan bestemmer kommunene hvor og hvordan disse tjenestene skal gis?

– Spørsmålet blir da hva som er nødvendig, hvordan dette kan ytes på en forsvarlig måte, og hvilke rammer og premisser som lovlig sett kan oppstilles. Det skal gis mulighet til å medvirke, sier Lehmann.

Les også: «Ho informerer om at ho ikkje har møtt deg fysisk»

<-Sjur Lehmann

Direktør for Statens helsetilsyn

Sakene til Marita og Anita er uten tvangsvedtak. Ifølge kommunene er dette frivillige flyttinger som ble gjort innenfor deres rettmessige handlingsrom. StatsforvalterneNorges ti statsforvaltere skal føre tilsyn og kontrollere kommunene på vegne av regjeringen, som en rettssikkerhetsgarantist. De er blant annet klageinstans for vanlige borgere som er uenige med flere typer vedtak kommunen gjør. er enige.

Foreldrene har vært mot flyttingene og ment at døtrene også har vist motstand.

Lehmann viser til at de under sitt prosjekt «Tvang og makt» har undersøkt vedtak fra alle landets statsforvaltere, som gjelder tvang etter to ulike lovverk.Helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9 (tvang mot utviklingshemmede) og Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (tvungen fysisk helsehjelp).

– Vi har funnet mangler som vi følger opp videre. VGs dekning har vist at også avgjørelser om rettigheter kan føre til situasjoner med liten valgmulighet, sier Lehmann.

– Det som har kommet frem er helt klart en del av grunnlaget for at vi vil gå videre med dette, mener han.

Det sentrale i Helsetilsynets undersøkelser av statsforvalternes arbeid med tvangsvedtak, har vært å komme med anbefalinger for å styrke rettssikkerheten.

– Ikke grunnlag for tvang

Det andre Helsetilsynet vil gjøre, er å ta kontakt med statsforvalterne om Marita-saken fra Møre og Romsdal og Anita-saken fra Vestfold og Telemark.

VG skrev søndag at begge kommuner og statsforvaltere i disse to sakene har brukt en lov som heter pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6.

Den lar helsepersonell ta avgjørelser om «helsehjelp» for personer uten samtykkekompetanseEn persons evne til å forstå konsekvensene av og gi tillatelse til medisinsk behandling eller andre viktige beslutninger..

Eksperter og Helsedirektoratet mener at loven ikke kan brukes i saker som gjelder flytting.

– Avgjørelser om helsehjelp og omsorgstjenester til voksne uten samtykkekompetanse må tas ut fra hva som er best for den det gjelder, og ut fra hva vedkommende selv trolig ville ha ment. Dette er et generelt prinsipp i norsk rett, som er lovfestet i § 4-6, sier Lehmann.

– En slik vurdering gir likevel ikke grunnlag for tvang dersom personen gjør eller viser motstand, sier Lehmann.

<-Else-May Botten

Statsforvalter i Møre og Romsdal

<-Trond Rønningen

Statsforvalter i Vestfold og Telemark

Kan omgjøre vedtak

Direktøren for Helsetilsynet viser til at statsforvalterne er klageinstansen for kommunenes vedtak.

– Som faglig overordnet myndighet har Helsetilsynet en snever adgang til å omgjøre statsforvalterens vedtak i klagesak, sier Lehmann.

VG har spurt førsteamanuensis Tarjei Ellingsen Røsvoll ved Universitetet i Innlandet om feil lovanvendelse er innenfor Helsetilsynets «snevre adgang» til å omgjøre et vedtak.

<-Tarjei Ellingsen Røsvoll

Førsteamanuensis Tarjei Ellingsen Røsvoll

– Dersom vedtaket mangler eller bygger på feil grunnlag, kan faglig overordnet organ omgjøre beslutningen. Feil lovanvendelse gir klart grunnlag for å omgjøre vedtaket, sier Røsvoll, som er ekspert på forvaltningsrett.

Les også: –⁠ Statsforvalteren burde stoppet dem

Helsedirektoratet: Naturlig å ta opp

Helsedirektoratet, som har ansvaret som lovfortolker av Norges helselover, vil også involvere seg i saken.

– Når det, som her, fremkommer opplysninger om mulig feil lovforståelse, er det naturlig for Helsedirektoratet å ta dette opp med Helsetilsynet, sier avdelingsdirektør Wenche Dahl Elde.

VG har i helt andre saker også avslørt at statsforvaltere har godkjent flyttinger og tilbakehold i ett år av utviklingshemmede – etter et regelverk om tvang mot utviklingshemmedeHelse- og omsorgstjenesteloven kapittel 9..

Det var også i strid med loven, ifølge Helsetilsynet.

Den gangen tok Helsedirektoratet det opp via Helsetilsynets dialog med alle ti statsforvaltere.

Nå varsler de at de på ny eventuelt vil gå inn for å sørge for «nødvendig klargjøring».

– Det er naturlig at de forhold VG har tatt opp vil inngå i denne dialogen, sier Elde.

Statsforvalter: – Vi vil besvare

– Når forespørselen om orientering i denne saken kommer fra Statens helsetilsyn, vil vi besvare den slik vi også gjør ved andre henvendelser fra dem, sier fylkeslege Karin Müller Mikaelsen hos Statsforvalteren i Møre og Romsdal.

– Begge våre vedtak handler om brukeren sin rett til forsvarlige og nødvendige helsetjenester og kommunens plikt til å tilby disse, sier Mikaelsen.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har ikke besvart VGs henvendelse.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4–6

Det er et krav i norsk helselovgivning at du selv skal gi tillatelse til å motta helsehjelp.

Denne paragrafen er en «sikkerhetsventil» når personer uten samtykkekompetanseEn persons evne til å forstå og gi tillatelse til medisinsk behandling eller andre viktige beslutninger. trenger helsehjelp der og da, for eksempel om du er i koma og trenger en operasjon.

Den gjør det mulig å gi helsehjelp, «hvis det er sannsynlig at pasienten ville ha gitt tillatelse til slik hjelp.»

Betingelsen er at pårørende får gi informasjon om hva pasienten ville ha ønsket.

Jusprofessorene Anne Kjersti Befring og Bente Ohnstad mener at flytting ikke er helsehjelp.

Loven kan derfor ikke brukes i vedtak som gjelder flytting av tjenestetilbudet til utviklingshemmede.

Helsedirektoratet har samme oppfatning og var ukjent med praksisen.