Staten mangler ressurser. Så startet en privat stiftelse å kjøpe våpen til den ukrainske hæren.

Staten klarer ikke å skaffe alt det ukrainske forsvaret trenger. Da trår det sivile samfunnet til.

Stiftelsens leder, Taras Tjmut, ved angrepsdronen Bayraktar TB2, kjøpt inn til den ukrainske etterretningstjenesten. Foto: Come Back Alive-stiftelsen

«Vi kjøpte Bayraktar.» Det har gått to år siden den ukrainske stiftelsen Come Back Alive fortalte i en videorapport at de hadde kjøpt en tyrkisk angrepsdrone.

– For første gang i Ukrainas historie har en frivillig organisasjon utstyrt militæret med slik teknologi, sa stiftelsens sjef, Taras Tjmut.

Sjefen for den ukrainske etterretningstjenesten, som dronen var tiltenkt, så fornøyd ut.

Da ble Come Back Alive kanskje den eneste ikke-statlige stiftelsen som kan kjøpe våpen. Hvordan og hvorfor skulle en veldedig organisasjon kjøpe et angrepsdrone?

Dugnadsånden vekket av krigen

Den russiske invasjonen har vekket dugnadsånden hos ukrainerne. I 2022 kom Ukraina på andre plass på World Giving IndexWorld Giving IndexDen måler hvor sjenerøse folk i ulike land er, basert på hvor mange som donerer penger og deltar i frivillig arbeid. blant 142 land (Norge havnet på 19. plass). Ifølge indeksen har åtte av ti ukrainere hjulpet fremmede. Syv av ti har gitt penger. Bare fire år tidligere lå Ukraina helt nede på 102. plass.

– I Ukraina oppsto og blomstret frivillighetsbevegelsen som en reaksjon på behovet for å støtte staten i en vanskelig tid, sier Oleksandra Deineko.

Hun er Ukraina-forsker ved NIBR og Oslo Met.

Mens rundt en million tjenestegjør i forsvaret, støtter millioner i og utenfor landet dem. Ukrainere samler inn penger og kjøper utstyr. Pengene går også til å hjelpe veteraner og ofre for russiske angrep, inkludert dyr.

I løpet av det første året med fullskala krig donerte ukrainerne cirka 26 milliarder kroner, ifølge en analyse fra NV.ua.

– Slik viser folk sin støtte, respekt og takknemlighet til hæren for at de kan sove og våkne opp i Ukraina, sier Deineko.

Må støtte staten

Ikke bare kjøper ukrainere noe selv, de støtter også ukrainske organisasjoner med penger.

– En krig av denne størrelsen krever enorme ressurser. Ukraina som land har ikke og har aldri hatt nok ressurser. Det samme gjelder for de fleste land i Europa.

Slik forklarer Taras Tjmut i Come Back Alive hvorfor vanlige ukrainere bidrar til hæren. Organisasjonen har samlet inn nesten 4 milliarder kroner siden 2022, viser stiftelsens rapportering. Over 60 prosent av de pengene har kommet fra vanlige folk. Resten er blitt donert av ukrainske bedrifter.

Hvorfor kjøper en angrepsdrone?

En måned etter Russlands fullskala invasjon, mot slutten av mars 2022, hadde Come Back Alive flere hundre millioner kroner på konto.

De kunne ordne tillatelse til å kjøpe våpen direkte, fant en frivillig jurist i stiftelsen ut.

– Det virket umulig den gangen. Men Ukraina er et land der ingenting er umulig, sier Tjmut med et smil.

Med tillatelser og penger i boks fikk stiftelsen en forespørsel om å kjøpe en Bayraktar fra Ukrainas hoveddirektorat for etterretning. De har samarbeidet i flere år. Prisen var 158 millioner kroner.

Etter den vellykkede avtalen mottok stiftelsen tilbud om å kjøpe blant annet F-16 og en ubåt, sa Tjmut i et intervjue i 2022.

De valgte å holde seg til mer praktiske ting.

Siden 2022 har de blant annet kjøpt 4692 granatkastere, maskingevær og bombekastere, 9976 enheter med termisk sikter eller nattsikter og 25.650 FPV-droner. Hvorfor tok de frivillige på seg dette?

1. Stiftelsen hadde nok penger.
2. De første vellykkede avtalene ga raskt erfaring på et spesielt marked. «Hvem som helst kan finne penger. Foreløpig er det bare vi som har klart å kjøpe en Bayraktar», sier Tjmut.
3. De forstår hvor og hvilke våpen det er behov for. De har direkte kontakt med militæret langs hele fronten, samt med generalstaben.

Stiftelsens leder, Taras Tjmut, ved angrepsdronen Bayraktar TB2, kjøpt inn til den ukrainske etterretningstjenesten. Foto: Come Back Alive Stiftelsen

Hva betyr effektiv støtte til hæren?

Når du har lite penger, vil du ha mest mulig ut av dem. Med 50 millioner kroner kan du kjøpe to sovjetiske stridsvogner. Vil det endre noe i krigen? Nei. Hva skal de satse på da?

Som eksempel nevner Tjmut et opplæringsprogram i førstehjelp i kamp på militærbaser. På under ett år har 120.000 soldater lært i 27 nye klasserom med 115 trente instruktører. Pris? 5 millioner kroner.

– Ikke alle blir sanitetssoldater, men dette er et prosjekt som gir resultater for hele hæren, mener Come Back Alives sjef.

Come Back Alive sier de vet nøyaktig hvem som har hver eneste bombekaster de har gitt. Om nødvendig gir de ekstra opplæring og annet utstyr.

– Målet er at soldatene skal ha alt de trenger, så de bare kan fokusere på oppgaven sin. I stedet for å få et eller annet våpen og måtte finne ut av det selv, sier Tjmut.

Omtrent halvparten av de ansatte i organisasjonen er militært personell og veteraner fra den russisk-ukrainske krigen. De driver ikke bare med våpen. Stiftelsen har også humanitære prosjekter som minerydding, hjelp til veteraner og en analytisk tenketank som gir råd til både militæret og myndighetene.

Et norgesbesøk

I juni kom partneransvarlig i Come Back Alive til Oslo. De ville møte givere, rapportere til dem og knytte kontakter med nye selskaper og folk.

Siden 2022 har organisasjonen fått nesten 3 millioner kroner fra Norge. Å finne nye givere i utlandet er en «taktisk» løsning. Den «strategiske» løsningen er å få samarbeid med myndigheter.

Kateryna Lestjysjyn presenterer Come Back Alive under et møte i Oslo. Foto: Dmytro Upyr for Den ukrainske forening i Norge

Til gjengjeld lover de åpenhet. Under presentasjonen i Oslo ble tilhørerne overrasket over noe som vanligvis er kjedelig – rapportering.

På et interaktivt dashbord kan man nesten i sanntid følge med på alle inntekter, kvitteringer for hvert kjøp. Bilder og dokumenter skal bekrefte at utstyret har nådd frem til de riktige soldatene. Dette er i tillegg til de vanlige årsrapportene som de fleste frivillige organisasjoner, inkludert Røde Kors og Kirkens Nødhjelp, publiserer.

En slik åpenhet er viktig for å motvirke fortellingen om en korrupt stat. Selv om Ukraina klatret 12 plasser på Transparency Internationals korrupsjonsindeks i 2023, ligger landet fortsatt på 104. plass av 180 land. Flere korrupsjonssaker er blitt avdekket av myndighetene i løpet av den store krigen, inkludert våpenkjøp.

Åpenhet er også nøkkelen til å bygge tillit blant givere. 85 prosent av ukrainerne stoler på frivillige organisasjoner, ifølge en spørreundersøkelse. Bare de væpnede styrkene har større tillit.

Come Back Alive er fornøyd med norgesbesøket. I juni doblet donasjonene fra Norge seg fra mai og nådde nesten 70.000 kroner. De vil tilbake senere i år.