Staten fikk null gehør i EFTA-domstolen – norsk sokkel inkluderes i EØS-avtalen

Avgjørelsen EFTA-domstolen kunngjorde torsdag, er en rådgivende uttalelse som Høyesterett ba om i fjor vår. Den underliggende saken handler om to oljearbeideres eventuelle rettigheter etter vikarbyrådirektivet, og det er deres arbeid ute i Nordsjøen som har bragt spørsmålet om sokkelen på spissen.

Norske myndigheter har ikke ønsket seg EØS-rettslige skranker for myndighetsutøvelsen innen olje- og gassproduksjon. Staten anførte i EFTA-domstolen at EØS-avtalens virkeområde, basert på at den bruker begrepet «territorium», utelukkende viser til landterritoriet, pluss indre farvann, territorialfarvannet og luftrommet over.

Staten tapte

«Utsiktene til at staten skal vinne frem med sitt syn på tolkningen av EØS-avtalen artikkel 126 er neppe særlig store», skrev professor Halvard Haukeland Fredriksen her på Rett24 i fjor.

Les: Statens syn på EØS-avtalens virkeområde – fare for en Pyrrhos-seier i EFTA-domstolen?

Nå er det klart at sjansen er sunket til null, for EFTA-domstolen er ikke enig. Domstolen mener tvert imot at dersom det var meningen at sokkelen ikke skulle vært inkludert i begrepet territorium, som ville det fremkommet uttrykkelig i EØS-avtalen.

EU-domstolen har lagt til grunn at EU-retten gjelder på EU-landenes kontinentalsokkel, og norske myndigheter gjorde derfor gjeldende at EØS-retten kun får anvendelse på kontinentalsokkelen til EUs medlemsstater, ikke på kontinentalsokkelen til EFTA- statene. Heller ikke dette slår an i EFTA-domstolen, som skriver:

«EFTA-domstolen bemerker videre at et ulikt geografisk virkeområde for EU og EUs medlemsstater på den ene siden og for EFTA-statene på den annen under EØS avtalen vil være grunnleggende i strid med den likheten, gjensidigheten og samlede balansen av fordeler, rettigheter og forpliktelser for avtalepartene som er fastsatt i fjerde avsnitt i fortalen til EØS-avtalen. Et slikt avvikende geografisk virkeområde, der noen av avtalepartene pålegges andre forpliktelser, og som avviker fra prinsippet om likhet og gjensidighet, ville måtte være solid forankret i EØS-avtalens tekst. Det er ikke er grunnlag for en slik tolkning av avtalens virkeområde.»

EFTA-domstolens avgjørelse er helt i tråd med det synet som ble fremmet av Tarjei Bekkedal og Mads Andenæs i Lov og Rett allerede for to år siden.

Mange direktiver

At vikarbyrådirektivet nå gis anvendelse på sokkelen, vil i neste omgang potensielt føre til at en rekke andre direktiver får virkninger norske myndigheter ikke nødvendigvis ønsker seg, innen både energi- og klimaspørsmål.

– Vi går nå gjennom den rådgivende uttalelsen sammen med de berørte departementene og det er for tidlig å si noe om konsekvenser. Nå går jo saken tilbake til Høyesterett, som skal ta endelig stilling til disse spørsmålene, sier Ida Thue, som prosederte saken for norske myndigheter.

Den underliggende saken ble henvist til behandling i Høyesterett allerede våren 2024, men ble sendt videre til EFTA-domstolen først etter de muntlige forhandlingene i forfjor. Med denne uttalelsen i havn, blir det nå opp til Høyesterett å avsi endelig dom, snart to år etter at saken ble sluppet inn til behandling.