Starmer står ikke sterkest alene. Så velkommen til Oslo!

Statsminister Keir Starmer (i midten) holder høy profil i Ukraina-samtalene. Her med presidentene Volodymyr Zelenskyj og Emmanuel Macron. Foto: Justin Tallis, Reuters/NTB

Ti land samles til viktig toppmøte om forsvaret av Norges nabolag.

Lederen gir uttrykk for Aftenpostens syn. Sjefredaktør og politisk redaktør har ansvar for innholdet.

Lokalpolitikken får ta seg en pause. Fredag er Storbritannias statsminister, Keir Starmer, det største navnet i Oslo rådhus. Med seg har han fire statsministre og en president fra Norden, to statsministre og en president fra Baltikum pluss Nederlands statsminister, Dick Schoof.

Hjertelig velkommen skal de alle være. For dette toppmøtet i forsvarssamarbeidet Joint Expeditionary Force (JEF) er et bidrag til fred og stabilitet i et urolig Europa.

JEF er engelsk militærspråk for en «flernasjonal hurtigreaksjonsstyrke», opprettet under britisk ledelse i 2014. Norge har vært med siden starten. Finland og Sverige ble interessant nok med i 2017, henholdsvis syv og seks år før de to ble fullverdige medlemmer av atlanterhavsalliansen Nato.

JEF var aldri ment som et alternativ til Nato. Det skulle være et supplement, et praktisk samarbeid med øvelser og operasjoner for å svare raskt på kriser. Men det er også et signal om at europeere vil ta ansvar for egen sikkerhet. Slike strukturer må det bli flere av hvis Donald Trumps USA skulle kutte alvorlig ned på sitt militære engasjement i Europa.

Trump er en mann av den impulsive og uforutsigbare sorten. Men konsekvent har han krevd at Europa blar opp mer til militæret. Trump snakker med utestemme om det som gjennom tiår har vært et fornuftig ønske fra USA, en bedre økonomisk byrdefordeling mellom Europa og Nord-Amerika i Nato. Slik er JEF-samarbeidet også et bidrag til å lette den politiske kontakten over Atlanterhavet.

Toppmøtet i Oslo holdes 80 år etter Den andre verdenskrigs slutt. Den tid er for lengst over da Norden kunne ligge der som en lavspenningens buffersone, med Sverige og Finland som alliansefrie land.

President Vladimir Putins hensynsløse og folkerettsstridige krigføring mot nabo Ukraina har ikke levnet Norden og Europa noe valg. Landene må ruste opp og samarbeide så tett de kan for å demme opp mot trusler.

Storbritannia gikk ut av EU i 2020. Det var som om landet hadde lyttet til en uklokhet fra doktor Stockmann i Ibsens En folkefiende: «Den sterkeste mann i verden, ser De, er han som står mest alene.» Men britene ser det ikke slik. Statsminister Starmer holder høy profil i fredsdiplomatiet for Ukraina i samspill med Frankrikes president, Emmanuel Macron.

«Kan Starmer bli den nye Winston Churchill», spurte dosent Erik Mustad her i avisen, og svaret er nok nei. Men det blir fint å se en britisk leder drive forsvarsplanlegging med gode kolleger i Oslo rådhus. Norge, Storbritannia og de åtte andre landene står sterkere sammen.