Står det norske selvbildet for fall?

2 hours ago 5

Meninger
Debattinnlegg

Utenriksdepartementet må granskes – det samme må hele det norske selvbildet.

Onsdag 11. februar kl. 16:17

Vi er nødt til å snakke om Norges engasjement ute i verden.

I avsløringene rundt Jeffrey Epsteins nettverk kommer det frem at flere norske diplomater har drevet aktiviteter utenfor normal diplomatisk praksis.

De har jobbet for egne interesser, samtidig som de har representert Norge eller mottatt penger fra norske skattebetalere.

Nordmenn synes også å være overrepresentert blant Epsteins kontakter.

Er det tilfeldig, et resultat av norsk naivitet eller et tegn på dypere institusjonelle problemer? Om sistnevnte stemmer, kan vi ikke overse det uten å svekke tilliten til norsk utenrikspolitikk.

Les også: Epstein kjøpte kassevis av Rød-Larsens bok

Engasjementspolitikken

Norsk utenrikspolitikk har lenge vært farget av det vi kaller engasjementspolitikk, hvor det spesifikke har vært et engasjement for fred og konfliktløsning.

Begrunnelsen er at vi gjennom uselvisk handling, til det beste for verden, forankret i verdier som fred og menneskerettigheter, har ivaretatt våre egne interesser.

Det er imidlertid ikke helt dekkende.

Det er heller slik at det er innsatsen vår, spesielt gjennom dialog, som har gjort oss relevante. Den har ført til tettere kontakt med land som USA. Dette har først og fremst gitt oss prestisje, snarere enn at det har tjent interessene våre

Men prestisjen har kostet. Norge bruker store ressurser, og vi ligger helt i toppen globalt i FN-bidrag per innbygger. Vi skiller oss også ut ved å prioritere rollen som tilrettelegger i internasjonale konflikter.

Hva bør Norges nye utenriksslagord være?

a«Små land, store ambisjoner»b«Vi fikser verden – eller prøver i hvert fall»c«En klem og en leilighet til halv pris»d«Bistand, bobler og businesslunsj»

Dette kan delvis forklare nordmenns fremtredende rolle i Epstein-saken. Epstein søkte ikke samarbeidspartnere i bistandsarbeid, men personer med tilgang til makt og globale nettverk – noe mange nordmenn i utenrikstjenesten har.

Skjalg Stokke Hougen

Rådgiver i Civita

Engasjementspolitikken fremstår i dag som et eliteprosjekt, forankret i Utenriksdepartementet og hos ledende politikere. Bistandsdelen har større forankring i sivilsamfunnet og Stortinget, selv om også den nå møter økende kritikk.

Et problem er at innsatsen for fred ofte mangler resultater. Det virker viktigere å gi penger enn å oppnå noe konkret.

Hva driver vi med?

En grunnleggende utfordring for norsk utenrikspolitikk er uklarhet om mål og ambisjonsnivå. Norge ønsker å være alt: fredsnasjon, humanitær stormakt og klimaforbilde.

Men som statsminister Lars Korvald en gang sa: «Et land i verden.» Likevel opptrer vi stadig som om vi tilhører stormaktenes liga.

For noen år siden ble det gjort en offentlig gjennomgang av utenrikstjenesten, bestilt av Finans- og Utenriksdepartementet, pekte på manglende overordnede mål og prioriteringer. Bildet som tegnes er av et land med store ambisjoner, tynt spredte ressurser og uklare resultater.

Et sentralt spørsmål ble reist i rapporten: Bør et lite land som Norge fortsatt ha så store utenrikspolitiske ambisjoner som vi har i dag?

Tillit

Det har ikke manglet saklig kritikk av norsk utenrikspolitikk, men den blir sjelden lyttet til. Ressursbruken øker, uten at resultatene følger med.

Svaret er alltid at Norge må gjøre mer. Det samme kunne leses i en stortingsmelding om Norges innsats for fred og konfliktløsing, som kom forrige sommer. «Norsk innsats har aldri vært viktigere», sto det der. Norge må, som alltid, gjøre mer, ifølge UD.

Vi burde heller spørre hva Norge i det hele tatt kan gjøre. Og ikke minst hvordan.

Varsler, penger på avveie og diplomater som jobber for egne interesser blir ofte avvist eller toneangitt. Det tilsier behov for en omfattende gransking av Utenriksdepartementet for å gjenopprette tillit og legitimitet.

Men det er ikke bare UD som bør granskes. Selve forestillingen om Norge som internasjonal gigant må granskes.

Dette er en kronikk. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til debatt@vg.no.

Read Entire Article