- Psykolog Svein Øverland mener manglende politireaksjoner kan forverre stalking-situasjoner.
- Han påpeker at det totale bildet av stalking er skremmende, selv om enkelthendelser virker ufarlige.
- Rahavy Varatharajan ble gjentatte ganger forfulgt uten at politiet grep inn før hun ble drept.
- Politiet kritiseres for dårlig forståelse og risikovurdering av stalking.
– Hvis du vet at du er anmeldt, men ikke hører noe fra politiet, så blir det nesten en belønning.
Det sier psykolog Svein Øverland.
VG fortalte lørdag historien om Rahavy Varatharajan. I flere måneder opplevde hun å bli forfulgt – uten å få den hjelpen hun ba om fra politiet.
Etter drapet har både Spesialenheten og Oslo-politiet selv rettet hard kritikk mot håndteringen av saken.
De pekte på blant annet:
- manglende forståelse for stalking
- utilstrekkelige risikovurderinger
- risikoen Rahavy levde under ble undervurdert
Øverland kjenner ikke de konkrete detaljene i saken om Rahavy, men uttaler seg på generelt grunnlag.
Han mener likevel at saken er et eksempel på hvor vanskelig stalking kan være å forstå om man bare vurderer enkelthendelser hver for seg.
– En god stalker vet at enkelthandlingene ikke nødvendigvis er ulovlige, sier han:
– Et brev, en melding eller en bil som kjører forbi, virker kanskje ikke alvorlig alene. Men det er totaliteten som er det skumle.
Ikke beroliget av fravær av vold
Politiet la flere ganger vekt på at mannen ikke tidligere hadde brukt fysisk vold mot Rahavy Varatharajan. De vurderte blant annet at hun ikke var i en «reell farlig situasjon».
Men å vektlegge fravær av fysisk vold er ikke nok til å vurdere risiko i denne typen saker, mener Øverland.
– Du blir ikke beroliget av at det er fravær av vold?
– Nei, på ingen måte. Det er også fordi de psykologiske skadevirkningene vil være der lenge før noen blir slått. Jeg har møtt utsatte for stalking som sier: «Håper han slår meg ned. For da får jeg bevis», sier han.
Han mener risikovurderinger må gjøres systematisk, med egne verktøy utviklet for stalking.
– Fysisk vold er bare to av faktorene i en risikovurdering som har over 20 faktorer. Jo flere risikofaktorer du har, jo høyere er risikoen. Derfor bør man ta en full risikovurdering, sier Øverland.
– Gjentakelse, kontroll og eskalering
I månedene før drapet anmeldte Rahavy mannen gjentatte ganger.
Hun ba om voldsalarm og omvendt voldsalarm. Samtidig fant politiet flere sporingsenheter festet på bilen hennes.
Likevel ble flere saker henlagt, mange uten etterforskning.
Mannen ble heller ikke avhørt tidlig.
Raske reaksjoner er viktig når det gjelder stalking, sier Øverland:
– Når man anmelder det, og utøveren blir innkalt til avhør, kan det noen ganger virke dempende. Om man samtidig sier at kontakten er uønsket, kan kombinasjonen i noen tilfeller være dempende.
Ofre møter en vegg
Øverland beskriver stalking som en form for psykologisk terror som ofte rammer ofrene hardere enn folk forstår.
Han pleier å sammenlikne det med å løpe et maraton.
– Men når du tror du er ferdig, så får du høre at «vi har flyttet målstreken». Men ingen vil si hvor langt den er flyttet, sier han, og fortsetter:
– Eller du får vite at skal få et elektrisk støt én gang i løpet av dagen, men du får ikke vite når. Sånn oppleves stalking, sier han.
Han mener mange ofre møter en vegg når de ber om hjelp.
– Ofte forstår ikke folk det. Det er en ekstra lidelse for et stalkingoffer. Åpenbart er du redd, og du vil ha beskyttelse. Men det er i tillegg en belastning ikke å bli trodd, eller å få høre at «vi tror på deg, men vi kan ikke gjøre noe med det», sier Øverland.
– Livet går i kaninhull
Eksperten mener mange misforstår stalking fordi man kjenner igjen deler av følelsene fra kjærlighetssorg.
– De fleste mennesker vet hvordan det føles ikke å klare å gi helt slipp etter et brudd. Men de fleste stopper.
Hos stalkeren fungerer disse bremsene dårligere.
– Det er normalpsykologi på volum ni.
Han beskriver stalking som en slags besettelse som gradvis tar mer plass i livet.
– Mange stalkere beskriver det som en forhekset besettelse. Livet deres går i kaninhull.
Han mener forståelsen av stalking er blitt bedre de siste årene, men at systemene fortsatt har store utfordringer.
– Vi har fortsatt ikke gode nok behandlingsmetoder mot stalking. Derfor handler mye fortsatt om å beskytte den som er utsatt.
For stalking stopper ikke nødvendigvis av seg selv.
– Noen ganger stopper det fordi personen finner noen andre å forfølge. Andre ganger fordi livet kollapser. Og noen ganger fordi det skjer noe irreversibelt.
Vanskelig å stoppe
Han mener det ikke finnes noen god måte å stanse stalking på, om den først har blitt alvorlig.
Det eneste kan være å jobbe systematisk og vurdere risikoen.
– Det viktigste med risikovurderinger er ikke bare å avgjøre om risikoen er høy eller lav. Det er å finne ut hvilke tiltak man må sette inn.
Han mener stalking ofte undervurderes fordi systemene trenger noe konkret og håndfast.
– Politiet vil gjerne ha fysisk vold eller en tydelig trussel. Men stalking handler ofte om gjentakelse, kontroll og eskalering.

5 hours ago
1




English (US)